hehe... nei, Paris Hiltons programserie har nesten ingenting med det å gjøre.. (tror ikke jeg har ofret to minutter på den serien)
Før så skjønte jeg ikke hvorfor folk i 30-årene og oppover nesten ikke hadde venner. jeg skulle jo ha mine for alltid! Men allerede nå i en alder av 22, ser jeg de detter ned fra treet en etter en som fulle apekatter.. Og hva i alle dager skal man gjøre for å få noen nye opp i treet? Det å finne nye venner i dag (...hvertfall for etablerte småbarnsforeldre!) er faktisk nesten vanskligere enn å finne en kjæreste!
Vi (..altså jeg og min fantastiske forlovede) er jo ikke heeelt venneløse! ..skal vi se.. Vi har jo gjevnaldrende søsken og søskenbarn, unge fantastiske onkler og tanter som vi liker å tilbringe masse tid sammen med, noen "gode gamle" venner vi holder kontakten med litt innimellom (fantastiske mennesker, for all del! ).. Men der er på en måte en kategori som mangler.. Noen å finne på ting med (alltså ett par..) gå på fjellet, dra på ferie, ha trivelige vinkvelder, som forstår at har man ett barn, kan man ikke være der på en halvtime og festing og fjasing er ikke akkuratt kjempehøyt oppe på lista!
Nå er jo bryllupet vårt rett rundt hjørnet og ingen av oss føler at vi har den selvskrevne forlover.. har liksom 2-3 som står litt likt, vanskelige greier... Rart å tenke over hvordan folk forandrer seg og "bare vokser fra hverandre"!Noen venner er det faktisk naturlig å ha bare en viss del av livet, merklig nok..
Jeg og Magnus har flira godt av episoden av "Kongen av Queens" når Doug og Carrie skal prøve å finne seg nye venner.. Men det er noe sant i den, håper bare vi ikke blir SÅ desperate! ...Og ikke minst den nye reklamen på tv der hun dama prøver å "sjekke opp" en ny venninne mens hun handler melk! *priceless*
Når vi først er inne på det har jo jeg en liten pinlig historie.. Det var for ett par uker siden, så var jeg med frisøren.. Utrolig søt og koselig jente, "kjemien" funka.. første frisøren jeg har pratet om alt og ingenting med! "åå..du vil jeg bli venn med!!" tenkte jeg.. "hun har jo type, og de har vært ilag like lenge som oss.." så slo det meg; er dette litt vell tåpelig..!? Jeg ble kjempefornøyd med sveisen og servicen og bestilte ny time med en gang (..det har jeg heller aldri gjort før..) Jeg gikk der fra lykkelig og glad, nesten som om jeg for fire år siden hadde truffet en kjekk gutt jeg håpet å ville se igjen.. *tåpelig-I-know* Senere på dagen, søkte jeg henne opp på facebook.. Jeg vurderte i noen minutter om det var for dumt.. "ehh.. skader ikke å prøve, i hvertfall bare si at jeg er fornøyd med sveisen.. og at gubben også syns jeg blei fin!" Hun godtok forespørselen og jeg skrev en liten takk-for-hjelpen-beskjed. Etterhvert ble det litt sånn; skal jeg slette ho fra vennelista no? Gjør hun det? Hva i alle dager tenker hun? Kunder som tror de er venn med meg? Jajja... bare lar det gå sin naturlige gang.. Har kommentert litt hit og dit (..sånn som man ellers gjør på fb..) Så slo det meg.. kor pinlig blir det no neste frisørtime? hehe.. jaja.. tappert forsøk:P Så kjære Frisør-Marte, om du leser; der har du story`n.. pinlighet på sølvfat!:)
Jaja.. det var egentlig de tankene jeg hadde for dagen..
Vi er glad vi har hverandre, er vell ingen som kan måle seg med det fantastiske selskapet vi har i hverandre:) *blæh* ...også er vi jo veldig gla i de andre vi har rundt oss, ikke minst:)
...Slutt.. =)
2 år siden
vi har helt samme opplevelsen. Blir vanskeligere jo eldre en blir. Det gjelder å tviholde på de en har :) hadde forresten en veldig lik opplevelse med frisøren min i går. men etter å ha lest blogginnlegget droppa jeg det telefonnummeret og facebook :P Det er bra du skriver, det har preventiv effekt for oss andre :p
SvarSlettKjekt å hære Anne Marie! Ja, det blir vanskeligere med årene, og enda verre når man får unger.. er ikke bare å ringe på å spørre om man vil være med å leke lengre.. Kos deg, lykke til med flyttingen. Håper dere får mange nye venner:)
SvarSlett