Jeanett`s Univers

Long time, no see....

2010-07-15T14:59:00.000-07:00

Jeg får bare beklage nok en gang for sløv blogging.. Jeg har funnet ut at når man har enten for mye elller for lite å tenke på blir det dårlig med blogging.. Det samme er nok med syte/skryte skalaen: Man er dårlig til å skryte når man har det veldig bra og er dårlig på å syte når man har det veldig vondt..

Jeg har slettet noen av de siste blogginleggene mine.. fordi jeg følte at jeg ble en kjempenegativ og frustrert person.. Noe som jeg ikke vil være!

Nå er det sommer, dog uten sol.. Men jeg er (..som hver sommer) kjempemotivert for ett nytt "skoleår"

Skulle egentlig begynne på Økonomi og Ledelse ved Høyskolen til høsten, men på grunn av en god posjon misforståelse og nok en gang litt uflaks så blir det utsatt ett år eller to. Først var det veldig kjipt, men jeg måtte bare fokusere positivt og se en mening med det.

Så da blir det interiør-konsulent-studiene først kombinert med Alnes Film & Foto og forhåpentligvis en liten ekstra-jobb. Jeg har tenkt litt på at jeg syns det var kjipt at jeg måtte vente ett år før jeg fikk begynt på de studiene, siden jeg gledet meg veldig til å begynne!

Så nå blir det bryllup, interiørstudier og alt det økonomiske ser ut til å løse seg!

Helt fantastisk!

I tillegg har jeg endret en del fokus de siste ukene. Satt meg en del mål for hva jeg vil gjøre og hva jeg vil oppnå det neste året, de neste 5 årene og iløpet av livet.. Skilkelig soul-search!

Anbefaler å gjøre det samme :)

Ønsker alle en god natt og håper på finere vær og mindre klær :)

Luksusfellen...

2010-03-24T05:07:00.000-07:00

Jeg er da kjempefan av den serien.. mest fordi den får meg til å føle meg litt bedre.. Som jeg har nevnt før så har vi hatt det trangt, eller umulig økonomisk siste året.. vi har hatt flere ganger der vi har sett lyset i tunnelen.. men så blir den borte...

Dette med privatøkonomi er jo noe som er utrolig flaut å snakke om.. ett forbudt tema.. og som ingen liker at andre vet om.. fordi man ofte blir dømt utifra det.. "Det er jo de selv som har rotet det til"
Jeg synes de personene som melder seg på luksusfellen er utrolig tøffe mennesker, jeg sitter nok ofte som mange andre og rister på hodet og tenker oppgitt hva de må gjøre.. det er jo så åpenlyst!
De fleste der har jo ett skyhøyt forbruk som jeg hadde vært flau av å sitte å brette ut om på tv og følt meg som en skikkelig idiot.. Men ja.. de har nok skaffet mye av sine egne problemer..
Men hva med oss andre? Vi som kun betaler regninger og handler mat.. Hva i all verden skal vi kutte ned på!? ...Hva i alle dager hadde økonomene sagt om de hade kommet hit?
(..for tro meg.. de hadde kommet om jeg hadde søkt..)

Når vi kjøpte huset hadde vi null bekymringer... alt var fint, dette skulle vi klare.. vi betalte ut all gammel gjeld, pusset opp og koste oss i to-tre mnd.. Vi er jo en familie med en og en halv inntekt, siden jeg er trygdet, men bekymret oss egentlig ikke da... Så begynte det å ballle på seg.. regnigner ble utsatt, og utsatt, når lønningene kom var det kun de med høyest prioritet som ble betalt.. vi hadde jo ikke noe annnen mulighet.. Så kom en tid der Magnus var permitert.. Vi hadde startet firma, som hadde noen små faste utgifter i mnd i tillegg til alt det andre.. og såg oss nødt til å gjøre noe vi visste var dumt.. Kredittkort.. Ikke for å shoppe eller bruke det på byen.. for å slukke brannene, betale regningene og brødfø familien.. Dette sier jo seg selv at går i en ond sirkel.. Og jeg kan si nå at det hjalp ikke.. det lagde problemene bare større.. So whatever you do.. ikke ring santander eller andre kredittkortbanker eller annen avbetaling samme hvor mørkt det ser ut!

..Nå sitter vi her.. to og ett halvt år etter huskjøpet og ser tilbake på en kjip økonomisk tid.. som virker litt endeløs når det regner regninger (...er vell kanskje derfor det har fått navnet sitt!?)
Det verste i en sånn situasjon er at man bli likgyldig til slutt.. regninger blir nesten bare en bunke med papir som vokser fortere enn den minker.. Det går utover parforholdet, mye fordi man har to vidt forskjellige måter å håndtere ting på.. Er egentlig bra det, selv om det funker dårlig i praksis.. Min måte å ordne det på er å ha orden i papirene, det er viktig for meg, det får meg til å føle meg bedre.. jeg har i det minste gjort noe.. Men Magnus kunne aldri gjort det.. han hadde blitt "dårlig" av det.. Han vet jo selvfølgelig hvordan det ligger ann til enhver tid..

Jeg er stolt over å si at jeg føler vi har prøvd alt.. vi har snakket med banken, nærmeste familie, kreditorer, sosialkontor, økonomiske rådgivere osv.. men ikke til mye nytte.. Familien har selvfølgelig hjulpet oss og slukket de verste flammene, men de små brenner fortsatt og bare blusser mer og mer opp mens vi står å ser på og føler der er ingenting vi kan gjøre..

Man sier at lykken er ikke penger.. Magnus og Molly er jo selvfølgelig lykken min.. Er nesten som man tenker at siden man har det så fint på noen områder, så blir man "straffet" på andre områder så ting går i balanse..Men penger, som i utgangspunktet er en "verdiløs" ting i livet, går fort utover de tingene som betyr mest.. Man får dårlig samvittighet. spesielt ovenfor barna sine, det går utover parforholdet og man får "knekken" av den minste ting.. Med en gang jeg er positiv og får en "dette skal vi klare" guts.. så er det snakk om minutter før jeg får ett slag i trynet.... eller uventede overraskelser som bremseklosser som skiftes, jordfeil på huset eller en strømregning på 16 000... *sukk*
Nå ser vi lyset nok en gang.. Magnus har fått seg en jobb hvor han tjener mye mer enn før og på firmaet begynner det å hagle inn med jobber.. Spørsmålet er vell bare om det er tidsnok?

Dette var min "confession", jeg vet helt ærlig ikke om jeg liker at jeg har blogget om dette.. Men jeg føler at jeg (..det åpne mennesket som jeg er.. :P) trenger å få ut litt frustruasjon.. Vet ikke mer hva jeg skal skrive.. så jeg tror jeg stopper opp her..

Ord For Dagen...

2010-03-01T14:40:00.001-08:00

Livet er for kort til å våkne opp og angre. Elsk de mennesker som behandler deg godt, glem de som ikke gjør det.

Tro på at alt skjer av en eller annen grunn. Hvis du får en ny sjanse, så grip den med begge hender.

Hvis det endrer ditt liv, så la det skje, ingen sier at livet er lett.

Kjærlighet ved første blikk!

2010-02-22T01:59:00.000-08:00

Hehe.. jaa.. i dag på selveste bursdagen hans! Skal han få en klissette blogginnlegg som en del av en bursdagsagave!

Jeg tenkte jeg da skulle dele "historien" mellom meg og Magnus! *hurramegrundt*

23.November 2006 fikk jeg øye på dette fine kjøttstykke.. på en konsert med Eero Taina oppe på Lille Løvenvold.. Lekkerbisken stod ved siden av meg i baren.. Jeg sto og funderte på hvor jeg hadde sett han før.. Jeg spurte venninna mi.. men hun visste ikke.. Så kom det to jenter som han kjente.. Og hun ene spurte om ikke han spilte i Hotel Cæsar.. SELVFØLGELIG! *slå-seg-på-panna* det er jo sunnmøringen i Hotel Cæsar! Jeg fulgte ikke akkuratt med på den tiden... men hadde sett en-to episoder og bemerket meg den søte gutten bak baren på "headache".. med feil dialekt... Jeg tenkte nok bare oppgitt; Hvorfor får ikke jeg meg slike spennende søte vesener med ett snev av kjendisstatus?
Kvelden gikk og jeg bare satt og smugtittet heeeele kvelden.. Og det gikk laaang tid før jeg så ham igjen...

Den 7. April 2007 (på sjølvaste påskeaften!) Dro jeg og noen venninner ut på by`n etter mye fram og tilbake.. Men vi skildtes.. og jeg valset bort på Mølla for å treffe noen andre venner.. Etter en stund fikk jeg øye på den søte gutten igjen.. Han satt ett stykke unna.. Men rett ovenfor meg slik jeg lett fikk øyenkontakt.. Og der midt inn i en sang vi satt og sang begge to... skjedde det... ØYEKONTAKTEN!
Så skulle da den søte gutten synge! "Splitter Pine" ..og det låt jo ikke så verst.. Heldig for meg traff jeg ei som jeg kjente som tydligvis kjente Magnus litt også.. Så vi danset jo litt foran der.. (Muuulig en konkurranse.. men det var isåfall jeg som vant:D) Etter han var ferdig kom han og hilste på meg.. vi danset og sang.. så var det røykepause.. (Altså ett stort pluss at vi røyket begge to den gangen.. ) Praten gikk nesten altfor lett.. og samme hva vi snakket om var det som regel avsluttet med "jaaa.. jeg også!" Kvelden gikk og vi hadde det helt utrolig fantastisk.. Det virket som det var kun oss to i det trange lokalet av en pub.. Selvfølgelig i alle andre slike klissette klisje-historier kommer der en rolig sang..en rolig dans, og ett par kyss med litt fyrverkeri ;) Så var det stengetid.. Ingen av oss ville att kvelden skulle ta slutt.. Han bodde jo på Alnes, og jeg hadde jo en hybel som jeg akkuratt da hadde låst meg utifra, så jeg bodde med mamma til husverten kom hjem fra påskeferie... Så da foreslo han at vi leide ett hotellrom.. Og slik blei det.. På hotell Atlantica rom 214 (..om jeg husker rett..) Vi hadde jo ikke drukket noe på sikkert 5 timer noen av oss så vi var jo klinkende edru i det vi valset på en rosa sky bort til hotellet..

Vi pratet heeeeele kvelden og tilslutt sovnet vi.. Da vi våknet, kikket på hverandre og kom med ett svakt "hei.." Det var DA det skjedde.. Smellbonbonger og fyrverkeri.. Det øyeblikket glemmer vi aldri..
Han kjørte meg hjem til mamma (..som forsåvidt var vekkreist) jeg gav han nr mitt.. og lurte på hvordan dette skulle ende.. Jeg fløy ned i senga.. og det tok ikke lang tid før den første meldingen kom.. Den har jeg lagret på tlf min den dag i dag.. og blir alltid gla i hjertet av å se på den..

":)Da har du nummeret mitt:) Takk for en fantastisk natt:) Klem fra Magnus Petter:) "

Det var første kvelden våres sammen... og siden den dagen har vi vell egentlig vært sammen.. Vi hadde vår første skikkelige date ett par dager etterpå.. Og jeg har aldri vært så nervøs i hele mitt liv! Vi var på liverpool-kamp :)

Jeg skal fortelle mer senere.. Kan ikke bruke heeeele bursdagen på å sitte her og fortelle heeele historien!

UANSETT! Jeg klarer ikke å leve uten den gutten.. Han er alt jeg vil ha og litt til... Og jeg kan faktisk med hånden på hjerte si at vi ikke har hatt en eneste skikkelig krangel på tre år der vi har vurdert å gå fra hverandre..

Her er de første bildene vi tok av oss sammen!

GRATULERER MED DAGEN PUS! ELSKER DEG OVER ALT! GLEDER MEG TIL Å DELE RESTEN AV LIVET MITT MED DEG OG VESLE MOLLY`N VÅR!

KOMMENTERE?

2010-02-19T14:41:00.000-08:00

Har fått flere henvisninger angående at det er vanskelig å kommentere på innleggene mine.

Dere gjør følgende;

På den listen dere skal velge (feks. google) velger der navn/nettsted eller anonym (deter jo litt kjipt, men la gå..)

Fyll inn navnet ditt og trykk fortsett..

Så lukker boksen seg, det navnet du har skrevet inn står da på den "rullle-listen"
Skriv hilsenen og trykk "Legg til kommentar"

Da blir Jeanett`en glad :D

GÅRSDAGEN!

2010-02-19T12:41:00.000-08:00

Gårsdagen var en utroli kjekk, spennende og morsom dag:)
Jeg og Molly sto opp og laga kake til Onkel Mikke som skulle komme ut til oss å feire bursdag:) Det var jo mest praktisk med tanke på at Molly legger seg så tidlig (...hun skulle hvertfall det..) og en fin anledning til å treffes alle sammen (Molly sier; aaamennnn og peiver med hendene når hun skal si "alle sammen" SØTEST!) på en gang:) Så da lagde vi brennsnut og laga kake:) Oreo-brownie med cheese-cream på toppen:) *nyyyydeli-gooo* og den ble nok laga førstegang i historien:) *stolt* Skal legge ut oppskrift på mat-bloggen min om ikke altfor lenge:)

I seks-tida kom Mikal, Trine og Glenn... Så kom PAPPA og så kom Stian i ni tida.. stakkarn hadde jobbet lenge:) Det ble en koselig kveld, MOLLYsom fikk litt for masse snop med besten sin... Så hun holdt det gående til klokka ti! La jo henne rundt åtte da, men etter en time med skråling, sneik besten seg inn å henta ho:) hehe.. Var en kveld med mye prat og mye morro.. Rart egentlig.. Siste halvtime-timen tror jeg bare satt å observerte for det meste.. Og tenkte på at det var DETTE jeg har vært så nyskjerrig på i 15 år!

Beklageligvis glemte jeg å ta bilder! Huff.. Litt mye annet å tenke på.. MEN her er ETT av Molly og kakebakinga :D

Oppsummering: Fin dag, fine mennesker :)

Fordommer og andre domme ting..

2010-02-19T03:56:00.000-08:00

I det siste har jeg tenkt over mye hvordan folk rundt meg oppfører seg.. det er noen som ikke ser lenger enn nesetippen sin og tenker bare på seg selv.. andre vet ikke hva godt de ska gjøre for andre og andre igjen tror de vet best.. Rart egentlig hvor forskjellige man er.. Og når man snakker om forskjelligheter så har jeg tenkt at alle mulige kombinasjoner finnes i verden.. Alle har forskjellige tanker om ting, lyster,legning, skjebne, kropp og sjel.. Og det er vell egentlig ikke så rart at ikke alle kommer overens?

Men det viktigste synes jeg er at alle prøver å komme overens.. alle prøver å respektere andre, legger vekk fordommene sine, og bedrevitende tanker og om man ikke har noe fint å si så sier man det heller ikke.

Kirkegaranti?
Dette er noe jeg har sett mye av i det kristne miljøet.. synd, men slik er det.. Der er mange som dømmer deg utifra om du går i kirken eller ikke.. Men at man går i kirka er absolutt ingen garanti for man er ett godt menneske er det vell? Jeg kjenner for eksempel to menn, den ene går ikke i kirken, men er verdens snilleste hjelpsomme mann... den andre går i kirken, men tenker kun på bildet utad og har ikke vært noe snill med sine nærmeste. Min konklusjon er hvertfall at det fins gode og "dårlige" mennesker på kryss og tvers av hvor man er i verden.. og uansett religion og miljø.

"Andre filer"
Før trodde jeg ikke at folk kunne være homofile/lesbiske.. det gav ikke helt mening for meg, mye fordi jeg ble fortalt at dette var galt.. Men nå i ettertid har jeg endret litt syn på det.. Det jo vell ikke noe ille vell? Det som er ille er pedofile og de som voldtar og forgriper seg på barn! Hvorfor i alle dager setter noen "alle legnigner som ikke er hetrofile" i samme bås!? ALLE er forskjellige, og da er det jo en selvfølge at der mange som forelsker seg i samme kjønn som sitt eget.

Min lillebror, Glenn kom i forrige uke "ut av skapet".. Jeg har aldri beundret noen så mye før.. blitt så glad og så stolt på en gang! Og ikke minst er jeg utrolig gla for at han ikke har fått noe særlig motgang.. Det er utrolig tøft gjort å komme stolt utav skapet som 17 åring! ..og jeg ble hverfall bare mer glad i den gutten!

Jeg setter stor pris på alle menneskene jeg har rundt meg, men jeg kjenner at når noen dømmer andre, noen ikke tenker før dem snakker og ikke klarer å sette seg inn i andres situasjon blir jeg faktisk lei meg. Jeg synes det er trist når noen ikke tenker lenger enn de tankene man selv har i hodet, eller sine egne følelser og kommer med spydige kommentarer til meg eller til /om noen jeg er glad i.

Om man er gla i noen så skal vell man glede seg med den personen om det skjer noe fint i livet demmes? LIVET er for kort og for uforutsigbart til å såre noen man er glad i, miste en GOD VENN, eller til å bruke energi, tanker og tid på "venner" som ikke gir noe tilbake.

Det er dessverre i slike situasjoner, veldig fine og veldig vonde man kjenner mest om hvem som bryr seg mest og hvem som er sine ekte venner. Og de som ikke er det er ikke verdt å samle på.

Det var dagens tanker så langt.. Så HUSK! Tenk deg godt om før du dømmer noen, før du sier noe negativt og GLED DEG PÅ DINE NÆRMESTES VEGNE!

Dagen i dag og en utrolig koselig kveld!

2010-02-16T15:11:00.000-08:00

I dag leverte vi Molly i bhg (etter 14 timers søvn!) i ni tiden.. dro rett hjem og sov i noen timer.. så sto masse husarbeid for tur! Deilig å få det gjort! Plutselig ringte tlf.. (..det gjør den ikke så ofte skjønner dere når vi er hjemme begge to;P) Det var storebror`n min Mikal som sa at han og Glenn ville ta seg en tur ut i kveld.. Og det var jo selvfølgelig kjempekoselig!!! Veldig glad for det :D ...Og selvfølgelig en kjempepluss at nesten all husarbeidet var gjort! :D

Vi hentet Molly i bhg, spiste middag og så kom de:) Hatt en fantastisk kveld med masse prat og gitarspill! Magnus måtte dra på ett møte i ni-tida, også dro Mikal og Glenn rundt elleve.. Molly syns det var kjempestas med to nye onkler på besøk! Tross at hun var litt sliten etter dagen.. Litt overtrøtt lå hun seg i åtte-tida.. men det tok en god stund før hun sovnet... Selvfølgelig..

Så det var en liten update;) Kjempeglad for å (ENDELIG!) bli kjent med brødrene mine! Etter mange års nyskjerrighet! Kjempekjekt å få nye medlemmer inn i familien vår!

Her er noen bilder fra kvelden:)

Gjengen;) .
...Molly stjal plekteret...

Molly stjal lua til Onkel Mikke:)
....litt kleptoman i dag;)

Flotte broren!

Tidlig krøkes!

To som fant tonen :)

Det var dagens:)

Vi blogges;)

Dagen i dag...

2010-02-15T14:13:00.000-08:00

I dag har det egentlig vært en litt merkelig dag... Når jeg våknet i dag var kroppen ikke i form.. Jeg trodde faktisk jeg skulle svime av.. Kvalm og en forferdelig hodepine.. Jeg spurte Magnus om han kunne stå opp men jeg fikk et nei.. Istedenfor å forklare hvorfor jeg trengte at han sto opp, sto jeg opp og var irritert attpåtil.. En typisk kvinnegreie:P Etter en liten halvtime, gikk jeg og kjefta litt og sa at jeg ikke klarte mer.. Stakkarn hoppet opp av senga og sa han selvfølgelig kunne stå opp.. Jeg gikk å la meg.. og var litt flau over å ha kjeftet sånn..

Jeg lå å tenkte litt før jeg sovnet og fant ut at det kanskje var ett par ukers frustruasjon bak.. Jeg tror faktisk at menn har en merkelig hjelpesløs-knapp.. Med en gang jeg ikke er til stede så er han super-pappa og fikser alt, skifter bleie, gir mat og står opp til rett tid.. Men med en gang jeg er i nærheten er det som han blir ubevisst hjelpesløs.. Da er det på en måte en selvfølge at jeg fikser alt og han slapper av.. Bra han stoler på meg da:)

..Så når jeg sto opp tok vi oss en liten prat, og jeg sa det at som han sikkert hadde merket krever Molly mer og mer om dagen, og jeg kjenner jeg begynner å bli litt sliten av å tenke så masse..Med sykdommen min da (ME) så følger det med en sånn fjernhetssymptom og i tillegg en ufattelig dårlig kortidshukommelse.. Det har heldigvis gått bra hittil, men jeg kjenner ofte jeg er redd for å ikke strekke til.. Glemmer når jeg skiftet bleie sist eller når hun spiste og slike ting er frustrerende.. Det verste for en mor er jo å føle det at hun ikke strekker til..

Så nå har jeg og Magnus avtalt at han skal ta henne annahver mandag og annahver tirsdag om morningene, så jeg slipper å tenke på å stå opp.. og han har lovet å tenke litt mer han også, ta intiativet til å skifte bleier og gi hennne mat og bade:) Så da var det godt å få skværa opp litt.. I tillegg så snakka vi litt om at vi om dagen e så slitne og reduserte på kveldene at vi sitetr som zombier på pc eller foran tv`n.. Gjerne hver for oss.. Så nå har vi lagt inn en tv-og-pc-fri kveld i uken, og da skal vi bare snakke eller gjøre noe koselig sammen! Så det gleder jeg meg til :D

Resten av dagen har vi vært litt zombier som bare har gått rundt og mest har hatt lyst til å sove eller slappe av.. dårlig timet med en snart to åring.. Så da var det bare å komme seg opp av sofa`n.. Magnus tok med Molly ut så jeg fikk dusjet og laget middag... (og sett Home and Away :)

Så dro mannen vår på jobb igjen.. nattevakt til i morgen klokken 6.. så kommer han hjem og molly skal i bhg.. Og da blir det nok en laang nap for begge to og litt husarbeid! Har vært en dag preget av vond kropp og hode (HAUD! på godt sunnmørsk!) Litt frustruasjon og humørsvingninger iløpet av dagen følger da selvfølgelig med dessverre...

Molly fikk bade før hun la seg i dag.. Og det å se at hun koser seg gjør slutten på dagen perfekt uansett hva som har skjedd.. :)

God natt alle sammen! Jeg gleder meg hvertfall til å stupe til sengs! Og husk! Ta godt vare på hverandre alle "lovebirds"... anbefaler boken "Menn er fra Mars, Kvinner er fra Venus" les den høyt sammen og diskuter underveis.. Det har hjulpet mitt og Magnus sitt forhold MYE!

Hei og hopp!

2010-02-15T11:04:00.000-08:00

Da var helgen over... Har hatt besøk av lillebror Simon (12), og Magnus har jobbet nattevakter for første gang som taxisjåfør. Så helgen har gått rolig for seg.. Det mest spennende var at lørdagskveld kom storebroren min, Mikal og dama hans Trine på besøk.. Vårt første møte! Var litt nervøs, men så begynner jeg jo å komme litt inni gamet:P Praten gikk fortere enn klokka kan man si.. Var som om vi hadde kjent hverandre leeeenge.. og det er vell kanskje slik det skal være når man er søsken? :) Gleder meg hvertfall til å bli mer kjent med dem! Så nå begynner jeg å virkelig føle på at familien min utvides.. Tror nesten ikke det har gått en dag den siste uken uten å snakke med Mikal eller Glenn... KJEMPEKOSELIG! Så nå føler jeg at jeg kan slappe av en stund... der er vell en farmor og ett par onkler jeg ikke har møtt enda, men alt til sin tid!

Søndag var det morsdag og Valentines.. Fikk ett nydelig dikt av Molly med håndavtrykket hennes.. kom ett par tårer da ja.. (skal ta bilde å legge ut!) Vi dro inn til tante åse i byen, mens Magnus`n vår lå hjemme og sov etter nattevakt.. Da vi kom hjem i seks-tiden hadde den slitne mannen vår akkuratt stått opp.. Vi kjørte tilbake til byen for Magnus hadde glemt å legge fra seg personsøkeren i bilen! Også på pluto for magnus ville ha seg en burger også skulle vi hilse litt på "Onkel Glenn":) Molly fikk en søt valentines kanin.. eller "ninna" som hun kaller den.. (Se siste bildet)

Jeg har da virkelig gått inn for å bli flinkere til å ta mer bilder.. det blir litt sånn når man har det litt som jobb, så dabber det av på hjemmefronten... Har også lagt merke til at bloggen miner FULL av tekst! SÅ beklager, jeg skal bli flinkere:)

Her er noen bilder jeg tok i helgen!

Simon og Molly var ute å lekte i snøven:)

Foto-session i senga si.. Mammas lille "poser" :)

Her vi klar for natta, fikk streng beskjed om at "ninna" fra "onkel Gell" skulle "lalle enga"..

Hjerteknuser`n min!

Da begynner "Gossip Girl" og skikkelig maraton på TV`n.. så blir det vell tidelig kveld kjenner jeg:)

Vi blogges;)

Dagens "lyst på" =)

2010-02-12T11:06:00.000-08:00

Denne fantastiske bag`en fra sweetmemories.no

Kr 810,-

Mer fantastiske ønsker, inspirasjon og tips på min interiørblogg:

Interiørdrømmen

OOOPS!

2010-02-12T01:46:00.001-08:00

Tenkte jeg da skulle opplyse om at i går fant jeg ut at jeg måtte endre litt innstillingene, slik alle kunne kommentere bloggen/bloggene mine og ikke bare de med google konto! Så nå er det gjort, så det er bare å kommentere i veg :D

Tidsfordriv...

2010-02-11T13:36:00.000-08:00

Siden klokka bare er ti, jeg har ingenting å gjøre.. barnet sover og mannen er på jobb.. får det gå ut over tastaturet og dere mine kjære lesere!

Tjaaa.. hva er nytt siden sist?! det er ikke noe store spennende nyheter i den godteposen.. hrmf..

Well... kan fortelle at jeg i dag bare har blitt supersikker på at jeg vil drive egen interiørkafè.. Det er ett eget konsept som jeg har kommet på helt av meg selv, og jeg tror virkelig verden.. hvertfall giske og kanskje ålesundby hadde hatt godt av=) Men dessverre kjære lesere, er dette en tanke og idè jeg har tenkt å holde for meg selv en god stund til.. Vil jo ikke at noen skal "stjele" drømmen min:) Har da brukt kvelden på å oppdatere interiørbloggen min og tråle nettet for inspirasjon=)

Ellers er det torsdag klokken er kvart over ti.. kan jo fortelle litt om uka da.. hmmm.. mandag (..eller var det søndag!?) begynte jeg å melde med min storebror på facebook.. må jo da nevne at jeg ikke har truffet han enda så det er jo litt spennende=) Skal hvertfall bli kjekt å bli bedre kjent! Tirsdag hadde jeg kjempekoselig vaffel-besøk av min andre lillebror Glenn, som jeg egentlig akkuratt har blitt kjent med. (http://www.glenn0.blogg.no)Han er en fantastisk gutt på 17 år som jeg kan skravle i timesvis med! (..er ikke mange gutter på 17 man kan det med!) Veldig gla for at han er min lillebror=)

Onsdag.. hmmm..... Vi var på biltur... magnus tok b12 sprøyte, så innom taxi-sentralen med noe papir, inn til tanta til magnus (berit) å spiste lunsj.. hjem, spiste middag, leverte molly på alnes og myglet på sofa`n slik som jeg og min andre del bruker å gjøre om dagen..

What else!?
*tenke-tenke-tenke*

Tomt, tomt, tomt...

2010-02-07T11:10:00.000-08:00

Da var det en åpning for litt blogging igjen... finally.. ser ut til det kan bli mye med det fremover. Som sagt har Magnus fått ny jobb som taxi-sjåfør på kveld/natt så nå er det bare å sikte seg inn på mange alenekvelder.. Men jeg foretrekker nok det istedefor en sliten og deppa magnus som ligger og halvsover på sofa`n fra klokka åtte allikavell, og da ikke er hjemme på dagtid. I tillegg er det jo kjempetopp at vi får mer tid ilag alle tre! Og tror e sette pris på "alene-tiden" min når Molly sover. Har alltid likt å være litt for meg selv, og det har blitt lite av det siste årene. Så jeg ser bare fordeler med Magnus`s nye jobb.. Evig optimist:D ..så lenge han trives og lønna blir grei selvfølgelig:D

Nuvell.. var ikke det e skulle blogge om da, det er egentlig å få ut litt frustruasjon på at alt er tomt samtidig! Siste dagene nå er bare alt tomt, ødelagt eller så er det tusen ting vi trenger! Blir vell litt slik når man har levd på stramt budsjett i snart to år, har ikke akkuratt vært rom for å kjøpe noe, og da kommer det til ett punkt der sko og klær er utslitte...eller gor små eller for store, all sminken er tom, trusestrikkene blir slakkere.. og strømpene er stive og nesten uten strikk i, sko som er blitt helt glatte under.. (også en grunn til e bevega meg minst mulig utendørs om dagen!) I tillegg så mangler jeg nips! Går det ann å mangle det!? Jeg har tomme hyller, vinduskarmer og skap! Like før jeg går å pakker opp en keramikk-lykt i gult,grønt og blått som jeg kjøpte på kreta i 2003.. og ikke minst de fine delfinfigurene i ren protest!

Har aldri vært så veldig "material-girl", men er vell en mellomting mellom alt eller ingenting! *sukk*

Som sagt er det meste tomt om dagen.. shampoo, sminke, snart såpa, mat... stress.. kjenner jeg gruer meg litt til å dra på butikken å handle inn alt dette.. på stramt budsjett.. men må man så må man! Kjenner svettebrøte kommer av bare tanken!
Forrige gang jeg var på storhandling, var det glatt ute, med sko uten "spor", null balanse og kanskje ett snev av koordinasjon og måttet parkere laaaaaangt fra butikken.. med en oppoverbakke fra butikken! Har alltid hatt en skavank med at e handla alt det e trenge uten å tenke på korsen e får det med meg fra butikken.. så dere kan jo se det for dere.. e med en tung handlevogn rundt på glattisen i en oppoverbakke.. var litt av ett syn! Nuvell..

Tror e må sette opp en framtidig plan på at ikke alt skal bli tomt samtidig.. Trikse er vell kanskje å ikke handle inn alt på en gang!? :S Selv om det egentlig er greiest og mest økonomisk!
E kan jo skryte litt av den fine mnd`s planlegginga mi da; Hver mnd skriver jeg en laaaaang handleliste (oppdelt i to og to uker) for heile mnd, og en middagsplan:) Så handler vi inn alt vi trenger av ting som holder seg så lenge.. kjøttdeig og pålegg, brød og melk osv må man jo ta litt etterhvert.. men alt det andre som ris,pasta, mel, suppe/gryteposer er sinnsykt greit å ha liggende! Blir man blakk da siste uka, har man alltids nokke i fryseren! (Kjøper også alltid 2kg kyllingfilet frosse, first price, og en eske med karbonader og en med kjøttkaker fra gilde!) Annet tips er å kjøpe "pølser" med kjøttdeig og fryse ned! Felleskjøpe har dopapir, vaskemiddel og tøymykner, billig, bra og som varer leeenge!

Det var dagens økonomiske tips og ett snev av frustruasjon!

So long:)

Årets første hjernetrim!

2010-02-02T10:02:00.000-08:00

Hei og hopp igjen!
Da var det godt å sette seg nedi sofa`n med en deilig kopp kaffe mocca etter å ha vasket hus og baka :) Molly`n sover (..hvertfall snart..) etter en laaang dag i barnehagen. Fikk en melding med min kjære Ann Helen før i dag om at no var det på tide å blogge litt, og da skræik kroppen min; HURRA! Ja, de vil eee! På godt sunnmørsk;)

Siste ukene har e gått å fundert over meiningane med livet.. (nei, ikke meininga. men meiningane!) for e har alltid sagt og tenkt at det fins ei meining med alt og ingenting er tilfeldig.. Jeg kan ikke svare på hvorfor, og e tror det er en god dæsj karma innimellom..Men den tanken med at ting ikke er meiningsløst hjelpe meg gjennom livets mange gate, rom, tid og sted.

Det finnes jo selvfølgelig ting e ikke ser menininga med, spesielt med vonde ting som har med barn å gjøre, som for eksempel pedofili, misbruk og drap. Hadde e mistet Molly`n min eller nokken hadde gjort nokke mot ho hadde det vært totalt meiningsløst. Men i en slik situasjon er det vell kanskje det som er meIningen? E vet ikke om e i en slik situasjon kunne tatt sorgene lettere om nokken kom å fortalte meg at det sikkert var ei meining bak det eller om dei kunne fortalt meg den meininga. Men det er vell det som er meininga... at enkelte ting skal være meiningsløst?

Men vonde ting tror e også kan ha ei hensikt til slutt, sjøl om man ikke ser meininga i det det skjer, tror e man om 10-20-30 år finner en eller anna meining å gripe fast i som gjør sorga litt lettere å bære. For ca ei uke siden (den 28.januar) var det 7 år siden bestekompisen til Magnus døde i en bilulykke. Vi satt å snakket om det her en kveld, Magnus tar det selvfølgelig tungt enda, og savner han ofte.. (spesielt no når det er planlegging av bryllup, forlovere etc.. ) Tror Magnus aldri har funnet en så god venn som han hadde i Sigbjørn i ettertid.. Vi satt å snakka om at det var utrolig meiningsløst i det det skjedde.. Han var visst verdens snilleste besteste kompis.. etterhvert som vi snakket kom vi fram til at hadde ikke det tragiske skjedd så hadde nok magnus hatt andre ting i "bagasjen", kanskje andre venner, hadde sikkert aldri møtt meg og da hadde vi aldri fått lille Molly.. Han sa det hjalp litt å tenke slik, selv om livet og verden er urettferdig av og til og ingenting kan selvfølgelig ta "plassen" til Sigbjørn.. (Hvil i fred, synd jeg aldri fikk møte deg..)

Det finnes så masse å spekulere på.. kunne nok skrevet om det i evigheter.. E tror hvertfall at det meste som skjer, er det ei meining bak, avogtil er det ikke meiningen at vi skal se den. Den forma oss som mennesker, vise oss hva konsekvensene av noe kan bli og viktigst av alt hjelper den oss (hvertfall meg!) gjennom tunge tider og problemer..

Vinne ikke e i lotto er det jo ikke vits å sure over det.. da tenker e at det ikke var meininga i dag, det var meininga noen andre skulle vinne.
Når e er blakk og har en haug med regninger og tenker i ett par minutter at dette ikke kommer til å ordne seg og er sur og grinette for det, snur e om og tenker at det er meininga at e skal slite litt økonomisk akkuratt no i dinne delen av livet, det er sikkert sunt, lærer best på den hardeste måten. Kanskje e blir rik en dag (hvertfall slik det går rundt og litt til;)) og e da setter mer pris på pengene (..og ikke minst andre ting i livet!) og tenker meg om 3 ganger før e bruka nokke?
Også når det gjelde menneskene i livet mitt, mange har e mista kontakta med, men dei var viktige for meg i den tida e hadde kontakt med dei. Så det er vell meininga at nokken skal man bare ha i en viss periode i livet? Den perioden du trenger dem mest? Heldigvis er der noen som er meininga du skal ha hele livet også:)Og ikke minst treffer du nye spennende mennesker hele tiden!

Så det er bare å begynne å lete etter meninger, om du graver dypt nok finner du den nok.. om ikke i dag så kanskje om 10 år? Hvem vet? Nesten ingenting er tilfeldig (..hvertfall ikke menneskene du møter på din vei så det er bare å ta på seg smilet:))

Livet er uforutsigbart, men det er vell det som gjør livet meningsfult å leve?

Pssst: Lykke til med examens-lesingen verdens-beste-Ann Helen! *smask*

Hej hej hallååå:)

2010-01-14T13:04:00.000-08:00

Da e det faktisk bare ei uke sida sist.. syns e begynne å bli flink med dinne blogginga e;) Nuvell.. Siden sist;

Masse masse masse snø fortsatt, ikkje fullt så kaldt.. men men.. Planane om å gå ned 5-6-7-8 kg e ikkje gjort så masse med.. vært flink å ikkje spise nokke særlig snop da.. om e får suge så e det ett par bita med mørk sjokolade så e det over.. (og det smaka jo MAAASSEEE bedre enn vanlig snop!) Ellers e Molly i storform og som vanlig verdens beste sjarmtroll! Her en dag mens e satt på stua hørte e ho åpna frysern på kjøkkenet.. trodde ikkje akkuratt det va nokken fare, men når fantetrollet kommer springende med en pin-up i handa, har man ikkje akkuratt nokke særlig valg enn å la hjerte-barnet få spise den! Hun var i bhg på tirsdag og det gikk kjempbra.. var litt bekymra siden det var tre uker siden sist.. Ellers så har mannen fått konstantert b12 mangel så nå er det sprøyte 1-2 ganger i mnd. Så det er bra, begynte å nesten bli litt bekymret! Ellers så søker vi litt på jobber begge to.. Magnus er på utkikk etter ny fast(..og har mest sannsynlig fått en) og jeg er på utkikk etter en sånn 20-30% stilling.. gjerne en lørdagsjobb:)

Så kan jo jeg skrive litt om den utrolig kjekke dagen i dag! Jeg har da vært å drukket kaffe med Marte! (...frisørdama mi!) Va litt spent på korsen det skulle gå, det va jo tross alt "the first date":P Men det va så utrolig kjekt! Guri for ett fint vesen! Vi e skummelt lik på en del ting, kjekt å snakke med ett heilt "nytt" menneske! Så e håpe virkelig vi blir bedre venna etterhvert! For som e har skrevet om før; Kor i alle dage skal man finne nye venna om dagen!? E jo nesten verre enn å finne ett nytt mannfolk:P

Har savna leeeenge å ha ei skikkelig god venninne, har ikkje akkuratt så mange siste tida.. Hadde to, men av litt naturlige og unaturlige årsaka så funkakje det lenger.. Den unaturlige årsaken var noe så dumt som at hun ikke likte Magnus uten å vite hvorfor.. så etter mye drama og diskutering/krangling fant jeg ut at det beste var å bare kutte ut vennskapet.. Når jeg har den tilstanden som jeg har (ME) så er det utrolig viktig å velge bort og kutte ut ting som suger energien din uten å få noe særlig igjen for det.. Så jeg har faktisk ikke angret en dag for at jeg "mistet" den "venninna" faktisk.. Slik jeg ser det var det "over" for to år siden.. Hehe.. må jo nevne at hun har gjort noe så barnslig som å slette meg fra fb. Det er vell å dra det litt langt.. Har man vært gode venner i mange år, så kan man fortsatt ha hverandre på facebook vell!? Jeg har jo mange venner på fb som jeg ikke har kontakt med lenger, men de har jo vært en del av livet mitt? Så spørsmålet nå er vell egentlig om jeg skal invitere henne i bryllupet eller ikke.. Tror ikke hun dukker opp uansett, så tror jeg skal være den "voksne" og gjøre det? Tiden og tankene vil vise:)

Når det kommer til bryllup sliter jeg fortsatt litt med forlovervalget.. må si det.. litt av grunnene er jo ovenfor. Føler ikke jeg har noen som er en "selvfølge" jaja.. har heldigvis en stund til å tenke på det:)

Såg forresten masse fint i byen i dag... den som hadde hatt en ekstra lapp eller ti...:(

Dagens takk: Kaffe på "Let`s eat deli" med ett nytt spennende koselig vesen! (Marte!)
Dagens ønske: Hmm.. penger til overs! (Hvertfall slik at man kan skifte ut truse-sokker-og-sminke-skuffa! (...sant Marte?:D) ...og kanskje litt klesskapet;)
Dagens nyttårsforsett: Være mer sosial, blid og positiv:D

Det var dagens tanker... Nå er jeg kjempesliten og trøtt!

God natt alle venner og bekjente som er så kjekke å gidde å lese bloggen min!

Hihihi.. MÅ bare;)

2010-01-07T10:43:00.000-08:00

Jeg hadde absolutt ikke tenkt å dele noe bryllups-planleggings-greier med omverdenen, men jeg klarer ikke! SEEE PÅÅÅ DEEE FIIIIINE SKOENE!!!! *vil-ha-skal-ha-MÅ-ha*

Nyttårsforsetter og andre fortsettelser..

2010-01-06T11:18:00.000-08:00

Da var det den 6.januar og året har begynt. Starten har vært heilt okey.. Litt startvansker med tette neser, syk Molly, lite søvn og lange dager. Og ikke minst MASSE snø, og LITT problemer med bilen.. Punktert dekk, hånd-brekken som frøs fast når magnus skulle hjem fra jobb. Han skal være glad for at han ikke var den siste som gikk den dagen! (Er ikke akkuratt så ofte noen går forbi Natre-fabrikken på Hellandshamn ved Vatne!)Jaja.. nok om det!

2010 er jeg sikker på blir tidenes år! 30.10.2010 skal vi endelig gifte oss! Gleder meg og elsker planleggingen, samtidig som det skal bli fantastisk å være ferdig med alt, og bare være gift... Nesten trist at jeg nesten er ferdig med alt:P Dere kan lese mer om det på "Bryllups-bloggen" (http://www.jeagnus.blogspot.com) ¨
Og selvfølgelig er der da ett forsett om å gå ned en 5-6-7-8 kg.. Jeg er allerede godt i gang med nedtrapping av sukker, poteter, ris og hvete.. Det er ikke lett så lett som jeg trodde.. umulig for meg å kutte brått hvertfall! Jeg begrenser meg hvertfall.. Hjelper det? Fra 1.februar SKAL jeg begynne å trene 1-2 dager i uken.. (Ja, jeg setter meg lave mål.. for visst ikke klarer jeg aldri å begynne... får heller øke etterhvert!) Men jeg kjenner at jeg er allaerede godt i gang med den "i-morgen" eller "på-mandag-begynner-det-for-fullt" tankegangen! Og ikke minst at jeg tror jeg er flink.. hihi.. "i dag har jeg vært så flink.. tar meg litt chips `n dips sjøl om det er tirsdag".. *sukk* Så all motivasjon og instrukser ta`es i mot med takk:)

Ellers er vi i godt i gang med ett utrolig spennende prosjekt som vi har tenkt på å snakket om leeenge! Vi skal faktisk lage film! Er godt i gang med manus-skriving og planlegging! Dette blir så gøy, og denne filmen blir så utrolig bra! Og ikke nok med det.. men tilogmed JEG har begynt å skrive eget manus! (..til en senere anledning!) Det hadde jeg aldri trodd skulle skje! Alltid likt å skrive, og vært en film-kritiker.. så vi får se hvordan dette går:)

Molly kommer til å bli to år! Jeg begynner snart å skjønne hvorfor foreldre sier at "det var som i går du begynte å gå.."
JEG HAR BARE 16 ÅR IGJEN! UÆÆÆÆ... Du vet jo om du har 18 000, så går det fort å bruke to av dem.. også når du har kommet ned på 9-10 tallet blir det plutselig tomt.. Sånn ser jeg det for meg.. Jeg kommer til å telle årene til hun fyller ti.. så mister jeg styringen og plutselig kommer hun å er ferdig på vgs og skal ut i den store verden, og jeg får ikke lov å være med.. *sukk* Men men.. det tenker vi på en annen dag:) Nå gleder jeg meg bare til at hun våkner i morgen tidlig! Er rart med det.. I morgen tidlig, klokken 05:49 (hun har som oftest våknet akkuratt da.. biologisk vekkerklokke heter det vell..) ønsker jeg sikkert at hun var ett annet sted.. med besta, tante eller bestemor.. Men i dag når jeg våknet kl 06:30 og hun faktisk var hos besta`n sin.. savnet jeg henne noe forferdelig! Men det var UTROLIG godt å få sove til klokka 11:30.. har liksom ikke fått sovet skikkelig ut etter alt julestresse-feste-greia.. nuvell..

De to siste forsettene mine er å være enda mer økonomisk enn i fjor, (enda flinkere til å betale regninger!) være enda mer glad og generøs med de jeg er glad i (...nei.. det er ikke særlig økonomisk.. men verdt det!) og bli enda hyppigere på bloggingen!

So.. Wish me luck;)

Ellers håper jeg å få nye venner, mer penger i kassa og mange mange gode minner og erfaringer/opplevelser!
Tror det var bloggingen for i dag jeg..

Julen 2009! (forts)

2010-01-03T08:51:00.000-08:00

Da var julen over... (endelig!) passelig med 1mnd i året:)

Julaften ble en fantastisk dag! Den begynte med å våkne i nytt soverom, "avduke" Molly`s nye rom og det var en kjempesuksess! God frokost, besøk hos tante Åse og hos pappa. Så var det til kommende svigers å spise middag og pakke opp pakker.. Hadde aldri trodd Molly skulle bli SÅ ivrig! Hun var helt i hundre.. rev av papir og sto og viftet med armene. "Å`n! Å`n!" (altså åpne..) Da dukkevogna endelig var satt sammen var det ikke plass til mer for lille Molly`n, da var det nok.. Dukke og dukkevogn ble fokuset med resten av kvelden. Så det fine rosa keybordet fra oss, ble ikke "oppdaget" før dagen etterpå.. Kjempestas å våkne på nytt rom med ett rom fullt av nye leker! Deilig også å ¨å en del nye klær!

Ellers fikk vi mye fint! Er vell sånn man ikke kommer på 2.januar, men skal gjøre ett forsøk:) Jeg fikk ett nydelig kaffeservise sm var rødt med hvite prikker på! Og boken til Morten Abel "temmelig mye juling" ny stekepanne (Som har vært ett stort ønske leeeenge!) Ett nydelig lys med trykk av Molly på.. (favoritten!Takk kjære søte Janne!) Ellers... hmmmm... fiiin brødboks! (har også vært ett ønske leeenge!) Gavekort og mye annet fint!
Jeg hadde jo bursdag midt oppi alt (30.des) Og da fikk jeg noen nydelige øreringer med magnus og ett nydelig diamant-hjertesmykke! (favoritten!) Flinke mannen! Fikk også ett slikt etasje-kakefat, som jeg har ønsket meg en stund, er bare litt dillemma hvor jeg skal sette det:P

Ellers har julen vært litt blanding av alt.. avslapping, stress, fest og sjuke.. Molly ble forkjølet 2.juledag og er nå på bedringens vei, jeg fikk det i går og Magnus 4. juledag.. Veldig morro.. eller ikke..
3.juledag hadde vi reunion for Magnus sin vgs-klasse. (de har tradisjon hvert år) Hadde en kjempekveld, med pakkelek, mat og "alias" (ett fantastisk "brett-spill" for dem som ikke vet det, anbefales VIRKELIG!) Ellers var det rolig frem til nyttårsaften. Da hade vi en del av samme gjengen; vakre Ann Helen (som også er fadder til Molly) og hennes "nye" kjæreste Odd Eirik, Kristin og Martine.. Er nok tidenes beste og artigste nyttårsfeiring! Ble litt "alias" denne kvelden.. (...eller vi lagde selv, fordi det ikke var å finne på butikkene!) Uansett en hysterisk morsom kveld, litt kjipt å få vite dagen etter at Molly hadde vært veldig dårlig. Feber og skikkelig tett. Da følte jeg meg som verdens verste mor:( Ikke nok med å ha barnevakt når hun var syk, men når det er "festligheter" inni bildet er det litt verre:(

Da er det 3. januar og juleferien er over. En stor del av meg kjenner det skal bli godt å komme i gang med det nye året, nye planer og få ryddet bort jula!

God nyttår alle sammen! (..Kommer vell en blogg om ikke altfor lenge om planer for 2010, og ikke minst nyttårsforsetter.. Begynner aldri ett nytt år uten!

Julen 2009!

2009-12-25T12:07:00.000-08:00

Da var "bloggedagen" egentlig kommet.. 1.juledag er jo en dag der man skal holde seg innendørs og nyte julegavene og julefreden og komme seg etter alt julestresset.

Denne julen har i bunn og grunn vært helt fantastisk. Jeg nyter det å begynne egne tradisjoner, lage julegaver og julekos:) Det å ha egne juletradisjoner er utrolig viktig for meg, jeg ser at noen av de tradisjonene jeg vil ha datt ut i år, tida ggår rett og slett altfor fort i desember. Og nesten samme hvor mye man plalegger, hvor tidlig man prøver å begynne, kommer julestresset snikende lille julaften! Heldigvis er ikke MOlly så stor enda, at hun skjønner alt kaoset før jul:)

Jeg skal hcertfall lage meg "Juleregler" til neste år! Planlegge enda bedre, og kanskje stresset LITT tidligere, slik at når den 20 kommer, kan jeg bare begynne å vente:)

Nå sitter jeg i sofa`n med en kopp deilig kakao og litt mørk sjokolade:) Det som ødelegger "idyllen" er en liten Mollly som står å skriker "Neeeee" uti senga si. Hun har snudd døgnet, så det er veldig kjekt om morningen, men ikke fullt så kjekt når hun ikke vi legge seg før klokken ti! Men det er jo tross alt jul bare en gang i året, så vi får ta "problemene" som vi har påført oss 1.januar:) Alle de ekstra kiloene, regningene, døgnrytmene som er snudd, nye forsetter for det nye året. Men det er vell slik det skal være. Gleder meg til ett nytt år med mye spennende som skal skje! Bryllup, Molly blir to år, ny takst på huset, jeg skal ha norsk-eksamen og forhåpentligvis begynne på Høyskolen (økonomi & ledelse) og ta interiørstudier hos nki litt innimellom... og en del andre prosjekter som jeg desverre ikke vil fortelle om enda;) Og selvfølgelig ett par nyttårsforsetter som å begynne å trene, bli flinkere å skrive bloggen, bli enda mer økonomisk, bli enda flinkere til å ta seg tid med familie og venner:)

Nok om det.. Nå skal jeg fortelle litt om julen hos Familien Lillevold Antonsen!
Adventstiden begynte 27.november.. fredagen før 1.søndagen i advent, Da koom pynten opp og julekattvasken ble tatt. I dagene som kom var det plalegging av gaver, matinnkjøp og vi prøvde oss litt på å holde ett budsjett.. Men som sikkert alle vet så sprekker budsjetter alltids.. Men som sagt; det er jo bare jul en gang i året:)
Molly har vært i barnehagen hver tirsdag, og hos besta og besten en til to dager i uka (Onsdag og fredag) Så jeg har ahtt litt tid for meg selv og planleggingen:)

Oppi alt så ble det jo litt rot da... leverte Molly klar for nisseefest feil tirsdag.. (Hvem har vell egentlig nissefest 8.des, tilogmed før lucia!?) midt oppi julemannbakingen finner ut at jeg ikke har nok hornsalt. Så de ble ikke så veldig gode:) Men etter litt styr så fant jeg.. eller satt sammen/lagde verdens beste julemanndeig, så den blir nok notert i "kokeboka" og blir en av de viktige tradisjonene fremover:)

Magnus har jobbet mye overtid i November og Desember, først og fremst fordi han måtte, men også for at vi skulle ha litt mer å rutte med i jula og i januar. Men det virker som om det ikke blir nok penger uansett.. Er ikke rart at julen er den tiden i året foreldre/par krangler mest (utenom i ferien). Men vi kom oss gjennom det og alle har fått julegaver:) (..skulle selvfølgelig gitt mer til alle sammen.. men sånn er det vell som alltid) Magnus var ferdig den 18, og vi hadde en stor plan om både å få ferdig vårt nye soverom, og gjøre vårt gamle rom om til Molly`s. Etter mye slit og hardt arbeid klarte vi det:) Kan ikke beskriv e hvor godt det var å legge seg på nytt rom dagen før lillejulaften! ..Og ikke minst hvor gla Molly ble på Julaften da vi tok henne med inn på det nye rommet sitt:) Nå har hun lagt på alene-rom i to netter og det har gått kjempefint! Og ikke minst er det fantastisk og slippe å rydde opp hundrevis av leker på stua tre ganger daglig! :)

Lørdagen 19, feiret vi med mormor og morfar sammen med onkel Gunnar, tante Ellen og vesle Helga. Deilig potetball og koselig juleforestilling på Filadelfia etterpå. kjempekoselig!
Søndagen 20, var vi på "julekalas" med mange av mine venner, kjempekjekt å se gode gamle venner igjen:) Det var kanskje litt lite lokale og litt for mange folk, men absolutt verdt turen!

Mandagen kom stresset snikende inn på.. Dagen gikk til å rydde, gjøre huset klart til golvlegging, listing og julevask tirsdagen. Vi sto og malte til sent på kveld. Tirsdagen var det full sving i huset. Kjell og Mathilde (faren og søstra til M.) kom og hjalp Magnus på soverommet, Molly var i barnehagen. Jeg vasket og etterhvert kom også Mary (Mora til M.) også hjalp hun til med resten av julevasken;)
Onsdagen var vi på bytur, innom på en del "plikt-besøk" og på kvelden var det maling av Molly`s rom, laging av de siste karamellene og trøflene, pynting av juletre.
Også var det bare å vente på julekvelden!

...Fortsettelse følger... (skal se "Himmelblå" med mannen i livet mitt;) )

Dagens lille oppdatering:)

2009-12-06T12:30:00.000-08:00

Ser her er litt løse tråder, så jeg får oppdatere litt!

Examen gikk kjempebra:) Sto med glans, dvs 4! Ellers er bryllupsplanleggingen igang igjen! Kjempestas, så nå er det bare å spare!!!

Julen er godt i gang i familien, Molly skal på nisseparty i bhg, julebaksten er i full sving og første julemiddag er inntatt! Så nå er det bare å kose seg og finne på masse koselige ting resten av desember!

Ellers har jeg snakket med pappa, og vi skal ha en samtale nå før jul, Han var enig i at det var riktig tidspunkt, og ikke dumt å ta det ett skritt videre:) Så det blir spennende!

Magnus har jobbet masse overtid, så nå unner vi oss kanskje en liten oslo-tur for å være litt ilag og treffe kjente og kjære!

Molly vokser og og skjønner stadig mer. I dag flirte vi godt når vi hørte noe mumling fra soverommet etter vi trodde hun hadde sovnet. Hun hadde skrudd på lyset, og satt å lekte seg med "ko`n" altså kosekluten.. Vi lot henne sitte litt, og etterhvert ble det stilt.. vi sneik oss inn å tittet inn, HUN HADDE SLÅTT AV LYSET OG SOVNET! Så nå er vi nok en gang overbevist om at hun er utrolig smart for alderen! ( 1 år og 5 mnd)

Back to the 50`s
I går feiret vi dama til broren til Magnus. Det var ett "mafia-theme" party, og jeg så en glimrende anledning til å være litt pin-up, som jeg gjør så ofte jeg kan;)Festelig kveld, men ikke SÅ festlig dagen derpå. Men det er vell slik det skal være;)

Det var dagens.. Ønsker alle en fin adventistid!!! Det viktigste er å bruke tid og vise litt ekstra hvor mye de rundt en betyr, resten kommer av seg selv, og plutselig blir både vask, baking og gave-stress en fryd:)

Den etterlengta mystiske pappa`n:)

2009-12-04T14:40:00.000-08:00

Da var det en stund siden sist.. jeg har tenkt og tenkt på hva min neste "blogg" skal handle om.. julestria føler jeg kan vente litt til, selv om vi er i full gang med vasking,pynting og baking.. jeg har nemmelig noe på hjertet jeg føler jeg må få ut, har følt det en lang stund, men det er ett litt vanskelig tema å skrive om egentlig..

Temaet er nemmelig pappa`n min.. ikke vet jeg hvor jeg skal begynne men..
Jeg husker godt den dagen mamma fortalte at mannen jeg omtalte som pappa ikke var pappa`n min, jeg husker at jeg syns det var en god nyhet.. jeg hadde jo aldri komt noe godt overens med han som jeg kunne huske.. I årene som kom tenkte jeg mye på det.. Dagdrømte om at den mystiske pappa`n skulle dukke opp.. Skrev sikkert ti-talls brev, som aldri ble sendt..

Etter jeg fylte 10 ble situasjonen mellom meg og da adoptivfaren min veldig anspent og vanskelig.. mye krangel, jeg slet med å kalle han pappa, men det hadde jo vakt for stor oppsikt om jeg ikke gjorde det lenger.. Jeg husker utallige krangler og jeg følte meg svært forskjellsbehandlet fra mine yngre halvsøsken.

Da jeg var i 14-16 alderen, var det svært ille.. jeg fikk store psykiske problemer av det, følte meg innelåst når han var hjemme.. Dvs. jeg låste meg selv inne på rommet, ofte to-tre døgn i strekk. Jeg hadde angst for å gå ut døren i tilfelle han var i nærheten. Jeg tror kanskje mamma skjønte litt hva som var på gang, men hun følte kanskje ikke at det var noe hun kunne gjøre. Redningen min var vell at han var borte og jobbet man-torsdag. Jeg prøvde alt, ignorere han, respektere og gjøre alt han sa.. men ingenting var tydligvis godt nok..

Når jeg var 16, var jeg helt på kanten.. Jeg brøt helt sammen på matte-tentamen og ble sendt til syden med besteforeldrene for å koble av litt.. Den tiden var det også snakk om skilsmisse mellom mamma og han. Når jeg kom tilbake, var plutselig alt bra igjen.. og han var kvalmende falsk og "hyggelig". Dette varte kun ett par uker. Jeg var rasende, jeg hadde selvfølgelig håpt på skilsmisse og så det grønne gresset på andre siden av gjerdet.. Jeg fikk frysninger av setninger som; "Så søt du er.." eller "Jeg har klart å vunnet hjertet til mora di igjen.. og jeg skal klare å vinne dit også.." ALDRI I VERDEN..

En kveld ble krangelen skikkelig ille, han hadde komt med hus-tlf regningen ( du skjønner; Jeg fikk alltid skylden for at den var for høy, jeg måtte streke ut alle nummerene jeg hadde ringt, og det ble trekt fra mnd.lønnen min på 200 kr. Dette ble ofte en sum på 50-60 kr, så det var vell ikke akkurat jeg som var feilen..) Dette var jeg selvfølgelig lei av, og slengte en litt småstygg kommentar som; den kan du bare ta å stappe oppi... han raste.. tok tak i overarmen og dro meg opp trappen inn på rommet. Jeg husker jeg prøvde å fike til han, uten å lykkes.. det var alltid "tenåringstrass" eller så hadde jeg mensen!

En sommer nektet jeg å bli med på ferie, jeg fikk være hjemme alene, dagene før de kom hjem, var jeg livredd for å få kjeft at huset ikke var bra nok.. Jeg tok meg en skikkelig dugnad, vasket og ryddet hele huset.. flyttet på ett par ting, sånn jeg syns det så enda bedre ut..(hadde vel en interiørinteresse allerede da:P) Det som skjedde var at jeg faktisk fikk sykt med kjeft for å ha vasket!? Jeg hadde tydligvis ingenting med det å gjøre.. og hvertfall ikke flytte teppet ett par cm under sofa`n! Jeg "kunne" jo ikke vaske..neste gang kunne jeg heller støvsuge litt! Etter en stund med slikt "styr" så bestemte jeg meg for å prøve å flytte ut, jeg var da 16, det var altfor lenge å vente i to lange år til..

Nok en krangel med anklage om at jeg gjor for lite i huset, ikke respekterte han som "Overhode", ga jeg beskjed om jeg ikke ga respekt for noen som ikke ga meg respekt tilbake. Dette ble dårlig tatt i mot, han sa det at han hadde både adoptert meg, gitt meg mat og tak over hodet.. jeg burde jo være evig takknemmelig! Jeg spurte da om det var slik at jeg nærmest leide ett rom her og måtte "jobbe" for det.. Ja, du kan si det slik.. kom det tilbake. Da var det gjort, etter en laaang diskusjon med mamma, fikk jeg lov. Hun hadde ventet på det, men trodde det ikke kom så fort. Jeg ville jo heller bo for meg selv, og styre livet mitt selv, husarbeid måtte jeg jo gjøre uansett, og da så jeg ingen grunn til å bo en plass jeg følte meg alene, deprimert og undertrykt.. Mamma var en av de få som forsto, og jeg følte brydde seg.. Alle andre trodde nok det var tenåringstrass og det ville gå få uker før jeg flyttet hjem. Jeg følte at de fleste stod på han`s side. Men jeg hadde ingen problemer med å forstå hvorfor.. Han var jo sikkert verdens mester til å virke hyggelig for folk utad. Når mamma slapp nyheten om at jeg skulle flytte ut, sa han bare "javel.. jeg betaler ikke en krone.." Ultimatum var at jeg skulle begynne med psykolog og at jeg skulle leige en liten hybel i blokken til mormor og morfar.. Dette var jo få bittesmå kameler og svelge.

Etter psykologtimene, fikk jeg egentlig bevist poenget mitt.. de sa at jeg var veldig moden og voksen for alderen, og at dette ikke var noe tenåringstrass.. Det var nok best for meg at jeg bodde borte.Fastlegen og sosiallæreren på skolen sa det samme. Og det hjalp vell ikke akkuratt at han nektet å møte opp til timen med psykologen min.. Det var jo ikke han som gikk til psykolog, det var jo jeg og det ville jo si at det var JEG som hadde problemer.

Jeg trodde den nye tilværelsen skulle bli en drøm, men de psykiske problemene fulgte meg i laaang tid etterpå.. Jeg så han for meg ofte overalt, hadde mareritt, hørte han inni hodet mitt når jeg gjore noe "galt" eller når jeg mistet troen på meg selv.. Det var en vond tid og den varte lenge.. Jeg hadde en god del samtaler med min onkel Andrè, han var den eneste som ville høre på meg, var interissert i min versjon og stod på min side.. (..det føltes hvertfall slik..) Og det hjalp meg mye i det å komme videre. Den dagen jeg fikk kontakt med faren min forsvant de fort utav systemet.. en ny tid var begynt.

Jeg hadde tenkt masse på den ordentlige pappa`n min og familien hans.. Jeg fikk god kontakt med "onkel Runar" (se tidligere blogg) og han var på en måte min informasjonskilde om pappa. Mamma følte jeg ikke jeg kunne spørre så mye, jeg senset at det var ett veldig sårt tema. Runar fortalte meg masse.. En gang så sa han; "Du skal vite en ting, Jeanett.. Pappa`n din er ikke den tøffeste.. Om du ikke tar kontakt med han først, er det godt mulig det ikke skjer.." Om han faktisk mente det, eller om det var bare for å sparke meg litt får jeg nok aldri svar på..Men det var det som fikk meg til å ta kontakt. Nyttårsaften, dagen etter jeg hadde fylt 18, fikk jeg tak i nummeret og sendte en nyttårsmeldning, der jeg skrev at jeg håpte vi traff hverandre iløpet av det nye året.. Jeg fikk melding tilbake:) Og denne meldingsvekslingen fortsatte i ett års tid, det var stadig snakk om å treffes, men det ble aldri. Jeg tenkte vell egentlig bare at det var like greit at ting gikk sakte for seg. Så stoppet meldingene opp.. jeg prøvde å sende ett par meldinger iløpet av året, men ingen svar.

Plutselig en dag kom det en melding:) Hjertet mitt lettet ett par kg.. Det tok ikke lange tiden før vi avtalte møtet.. hjertet gikk nok i 200.. minst.. det gikk veldig bra:) det ble egentlig snakk om alt og ingenting, tror han var forberedt på en bøtte med spm.. men jeg følte ikke for å ta det da...

Nå er det to og ett halvt år siden.. Vi har hatt jevnlig kontakt, men det blir ofte vanskelig å få praten i gang.. hvor skal man jo begynne!? Jeg har fortsatt ikke bestemt meg om man burde ta den "alvorspraten" om hva som skjedde og hvorfor. Eller om man bare burde la det ligge, og begynne på "nytt"... Nå føler jeg vi begynner å bli litt bedre "venner", når jeg snakker om han, omtales han pappa helt naturlig.. og jeg har ett stort ønske at vi en dag får ett "normalt" far-og datter forhold. Men jeg ser også nå hvor mye jeg kunne ønske at ting ble annerledes, og hvor mye jeg kunne ønske at han hadde vært i livet mitt hele tiden. Men det er vell en mening med at ting har blitt slik som de er, jeg hadde nok ikke vært den samme uten.

Det å plutselig få en pappa er en veldig merkelig greie.. Det tok en stund før jeg tenkte at det var jo ikke bare han, men en hel familie i tillegg.. Jeg hadde jo bare hatt en liten familie siste årene. Det har nesten vært som en fjortiss-forelskelse. Man har vært usikker på hva man skal si, og hva man ikke skal si. Om man bør sende en melding eller vente til han sender en først.. Prøver å tolke alle mulige signaler, grubler og tenker, man blir litt "varm om hjertet" med en gang man hører noe og man blir nervøs før man skal møtes. Det er en veldig merkelig men samtidig helt fantastisk opplevelse. Utrolig rart og plutselig møte den du har halvparten av genene dine fra, og spesielt når folk sier at du ligner.

Nå i etttertid har jeg også funnet å lest adopsjonspapirene, det var visst mye styr med adopsjonen og noe sier meg at dette var litt imot pappa`s vilje. Men det har jo jeg i dag ingen grunnlag for å si, da jeg ikke har snakket med noen (...enda..)om denne prosessen.

Da har jeg fått ut det meste av min historie innen dette litt ømme tema`et.. Det er en stor del av livet mitt og noe som er veldig viktig for meg. Jeg begynner å bli veldig gla i den "nye" pappa`n min, selv om jeg egentlig ikke kjenner han så godt.. Det er jo ikke lett å bli kjent når man er såpass "oppi åra". Vi skulle nok ønske begge to at vi kunne skru tiden litt tilbake, men vi får gjøre det beste utav det:)

Jeg har nok litt for lett for å tenke at det er opp til han, det kan jo ikke være lett å plutselig ha en datter i 20-årene.. Men jeg frykter at han tenker det samme, det er jo ikke lett å plutsellig ha en pappa heller.. Så det er nok bare en ting å gjøre, og det er å ta mer kontakt. Det siste jeg vil uttrykke i en sånn situasjon er jo det å være uinteressert. Kanskje det hadde vært sunt å tatt seg en "alvorsprat" å bli ferdig med det? Kanskje det er det som må til for å virkelig bryte isen?

Tiden vil vise:) Jeg håper at ingen har blitt støtt eller føler seg negativt truffet, jeg skriver bare slik jeg har opplevd livet mitt og de følelsene jeg har hatt. Det "hatet" jeg hadde mot adoptivfaren min er nok mer eller mindre borte, mer som dårlige minner. Jeg klarer fint å omgås han nå, når jeg må. Men jeg har ingen ønske om at han skal være en del av livet mitt eller Molly i framtiden. Jeg ser ikke noe grunn til det, han har giftet seg på nytt og det som skjedde er en tid jeg helst vil bare akseptere og bli ferdig med. Nå har jeg ett nytt liv med mann og barn (..og en ny pappa og enda flere søsken) Og jeg føler at det som var, er naturlig å "avslutte", den epoken er over, kapittelet lukket..

Det var det for denne gang.. Deilig å få det ut, dette er flere år med tanker og frustruasjon, tårer og glede.. Og som sagt en stor del av livet mitt.

Og pappa; om du leser dette, er jeg veldig gla for at du har kommet inn i livet mitt. Jeg sier som du sa en gang; Vi skal nok bli gode venner vi to:) Og som jeg har sagt tidligere, klandrer jeg deg for ingenting. Tror du gjorde det du trodde var best, det er noe alle ville gjort for ungen sin. Jeg er bare takknemmelig for at vi har fått kontakt og håper at jeg kommer litt mer "inn i familien" din etterhvert:)

Examensforsetter og en "aha-opplevelse" om at folk var barnslige dritunger i historien også..

2009-11-20T01:29:00.000-08:00

Jeg sitter da ca åtte timer daglig å stressleser til en historie examen, som jeg ser at jeg aldri kommer til å komme i mål med pensum.. men det er jo verdt ett forsøk, om jeg er heldig så får jeg en oppgave av første 2/3 del av boka, om jeg er uheldig blir det VELDIG pinlig å sitte på en muntlig examen å late som jeg kan noe og tippe i vildens sky. Jeg har jo helt glemt hvor hardt studentlivet egentlig var (hvertfall om man prøver å lære seg ett års pensum på 1 1 /2 uke..
Man blir svimmel om man leser for mye, koffeinrusen får deg til å skrive altfor fort på pc`n.. man finner hundre andre ting man heller å har lyst å gjøre som man hater ellers (som å brette sokker..) Man begynner nesten å grine når barnevakten kommer og henter ungen din får nå kan du ikke sitte å se på playhouse disney, lese pekebøker 5 ganger på rad eller gå å rydde opp etter en ett-og-ett-halvt-åring.. I tillegg så merker jeg att nyttårsforsettene mine er borte.. de har blitt til examensforsetter.. bare jeg er ferdig med examen nå så skal jeg begynne å trene, gå tur, spise enda sunnere enn det jeg gjør.. ha kvalitetstid med dattera mi, skal ikke ha barnevakt på minst to uker! Jeg skal vaske huset oftere.. begynne med juleforberedelsene, lese nye bøker, kanskje tilogmed ta en fjelltur!? Dere skjønner poenget.. Man blir nesten glad når man kjenner at man er tørst, kaffekoppen er tom (jeg drikker jo bare kaffemocca så tar litt tid å lage også) eller det er tid for mat eller må på do, slik at man får 4 minutters pause.. Man kikker på klokka, "nå begynner gossip girl.. hrmf.." "Home and Away.." "days of our lives" All husmor tv`n / Husmorporno`n må ofres får å få masse info om hvem som kriget mot hvem og hvorfor, hvordan arbeiderbevegelsen/kommunismen oppsto.. hva alle de politiske begrepene er.. Men jeg skal innrømme en ting.. Til tider er det interessant, og jeg har hatt mange "aha-opplevelser".. Hadde du spurt meg for en uke siden hva som skjedde i første verdenskrig og hvem som kriget mot hverandre hadde jeg kanskje kunne svart tyskland, frankrike og russsland? Men nå ser jeg faktisk at man kunne laget en veldig god komedie av det (for å sette det litt på spissen da.. krig er jo egentlig ikke no å tulle med.. ) men det er litt "dritunge-faktor"
"Det var Tyskland som begynte.." "Hvis dere kriger mot frankrike, kriger vi mot dere.." "Jeg også vil være med.. sier Russland.." "Åååhh.. dere sa vi skulle få litt av Kroatia og Albania om vi ble med.. sier Italienerne" "Og snipp snapp snute så var Tyskland ute og måtte betale store erstatninger og levde sure alle sine dager.."

Så jeg tror at man må gjøre enkelte ting litt gøyere og interessant om man skal huske det:)

Men det må vell sies; lenge siden jeg har følt meg så smart og proppet av informasjon som ikke er helt "Hverdagslig" :)

Da er det på tide å lese igjen:) (skal bare lese avisen først..;))

Update;)

2009-11-16T11:04:00.000-08:00

Har vært uten nett ett par uker (prioriteringer i pengesekken!)
Og det var veldig kjipt.. skjønnakkje ka man gjor før breibandet!
Er i eksamenmodus.. bare ei uke igjen og altfor mange sider!!! Jeg sliter.. og ser ikke for meg at dette skal ende bra.. det verste er at jeg ikke føler meg stresset engang! *puuuh*

Ellers har vi lagt med svineinfluensa, jeg og magnus.. var egentlig ikke så ille.. Jeg synes nesten det var bedre enn vanlig influensa. Lå med høy feber en kveld, veldig hoven hals og litt feber andre dagen.. og problemer med mage og slapphet i ett par dager, så var det over.. ME`n har ikke vært bra siste ukene.. jeg klarer ikke å henge med og sier ting og sekundet etter er det borte. Mye ledd og muskelsmerter.. Prøver å gå ned i vekt i tillegg.. har jo 8 kg igjen etter fødselen, men uten å trene er det veldig vanskelig, prøver "30 days" kapslene nå da.. er verdt ett forsøk! Jeg vil jo se best mulig ut den store dagen! Den er forsåvidt flyttet på grunn av økonomi og tid.. Vi har begynt å revurdere planene, og har per dags dato ingen aning om når og hvor vi gifter oss! Så da er det bare å begynne planleggingen på nytt.. nesten da;)

Det var vell det meste av oppdateringen.. gleder meg til jul!!! Er ikke lenge igjen nå, gleder meg mest til å være ferdig med historieeksamen!

XOXO (jaa.. har sett en del på "Gossip Girl" siste ukene;)

Jakten på en BFF!

2009-10-26T14:41:00.000-07:00

hehe... nei, Paris Hiltons programserie har nesten ingenting med det å gjøre.. (tror ikke jeg har ofret to minutter på den serien)

Før så skjønte jeg ikke hvorfor folk i 30-årene og oppover nesten ikke hadde venner. jeg skulle jo ha mine for alltid! Men allerede nå i en alder av 22, ser jeg de detter ned fra treet en etter en som fulle apekatter.. Og hva i alle dager skal man gjøre for å få noen nye opp i treet? Det å finne nye venner i dag (...hvertfall for etablerte småbarnsforeldre!) er faktisk nesten vanskligere enn å finne en kjæreste!

Vi (..altså jeg og min fantastiske forlovede) er jo ikke heeelt venneløse! ..skal vi se.. Vi har jo gjevnaldrende søsken og søskenbarn, unge fantastiske onkler og tanter som vi liker å tilbringe masse tid sammen med, noen "gode gamle" venner vi holder kontakten med litt innimellom (fantastiske mennesker, for all del! ).. Men der er på en måte en kategori som mangler.. Noen å finne på ting med (alltså ett par..) gå på fjellet, dra på ferie, ha trivelige vinkvelder, som forstår at har man ett barn, kan man ikke være der på en halvtime og festing og fjasing er ikke akkuratt kjempehøyt oppe på lista!

Nå er jo bryllupet vårt rett rundt hjørnet og ingen av oss føler at vi har den selvskrevne forlover.. har liksom 2-3 som står litt likt, vanskelige greier... Rart å tenke over hvordan folk forandrer seg og "bare vokser fra hverandre"!Noen venner er det faktisk naturlig å ha bare en viss del av livet, merklig nok..

Jeg og Magnus har flira godt av episoden av "Kongen av Queens" når Doug og Carrie skal prøve å finne seg nye venner.. Men det er noe sant i den, håper bare vi ikke blir SÅ desperate! ...Og ikke minst den nye reklamen på tv der hun dama prøver å "sjekke opp" en ny venninne mens hun handler melk! *priceless*

Når vi først er inne på det har jo jeg en liten pinlig historie.. Det var for ett par uker siden, så var jeg med frisøren.. Utrolig søt og koselig jente, "kjemien" funka.. første frisøren jeg har pratet om alt og ingenting med! "åå..du vil jeg bli venn med!!" tenkte jeg.. "hun har jo type, og de har vært ilag like lenge som oss.." så slo det meg; er dette litt vell tåpelig..!? Jeg ble kjempefornøyd med sveisen og servicen og bestilte ny time med en gang (..det har jeg heller aldri gjort før..) Jeg gikk der fra lykkelig og glad, nesten som om jeg for fire år siden hadde truffet en kjekk gutt jeg håpet å ville se igjen.. *tåpelig-I-know* Senere på dagen, søkte jeg henne opp på facebook.. Jeg vurderte i noen minutter om det var for dumt.. "ehh.. skader ikke å prøve, i hvertfall bare si at jeg er fornøyd med sveisen.. og at gubben også syns jeg blei fin!" Hun godtok forespørselen og jeg skrev en liten takk-for-hjelpen-beskjed. Etterhvert ble det litt sånn; skal jeg slette ho fra vennelista no? Gjør hun det? Hva i alle dager tenker hun? Kunder som tror de er venn med meg? Jajja... bare lar det gå sin naturlige gang.. Har kommentert litt hit og dit (..sånn som man ellers gjør på fb..) Så slo det meg.. kor pinlig blir det no neste frisørtime? hehe.. jaja.. tappert forsøk:P Så kjære Frisør-Marte, om du leser; der har du story`n.. pinlighet på sølvfat!:)

Jaja.. det var egentlig de tankene jeg hadde for dagen..
Vi er glad vi har hverandre, er vell ingen som kan måle seg med det fantastiske selskapet vi har i hverandre:) *blæh* ...også er vi jo veldig gla i de andre vi har rundt oss, ikke minst:)

...Slutt.. =)

Fresh:)

2009-10-18T07:40:00.000-07:00

Da har e endelig tatt meg tid til å endre på bloggen litt.. Det er jo blitt mye mer enn en husmorsblogg som det skulle være i utgangspunktet;) Men jeg kjenner det er godt å få ut litt frustruasjon, tanker og ideer... Når man sitter her ute på ei "øde" øy med få mennesker rundt seg og snakker omtrent bare med en ett-åring iløpet av dagen, trenger man å tømme hodet litt!

Jeg har så mange tanker og blogg-ideer for tiden, jeg må bare ta meg tid til å få dem ut.. så de kommer nok rett rundt hjørnet!

Ønsker alle en nydelig søndag... Søndager er dagen for å låse tanke-skuffene og være "tom" i hodet! ;)

Dagens takk og ønske...

2009-09-28T01:13:00.000-07:00

Takk : for snille lille molly og en omtenksom magnus!

Ønske : En vinterhage med korgmøbler, peis, og en fontene! ..og en frisk familie!

Gårsdagens takk og ønske..

2009-09-28T01:11:00.000-07:00

Takk : For koselige steder som Steinovnen, peiser og mammas fårikål.. baileys med kaffe!

Ønske : Å vinne i lotto på onsdag!

Dagens oppdatering..

2009-09-28T01:04:00.000-07:00

Huff.. da sitter jeg og Molly med teppe rundt oss i sofa`n med tom & jerry kjeks, rosiner og saft! Snørrette, slappe og hoster litt begge to.. Men hun er blid alllikavell! Lille engelen..

Ellers er det ikke så mye nytt å dele, jeg og Magnus var på kino og såg " The Frost i går, skal blogge litt om det senere! Også var vi på "Steinovnen" som er i "Parnass-lokalet" på utstillingsplassen! Fantastisk sted! Gleder meg til å spise der, kjøkkenet var desverre stengt når vi kom :/

Flott.. da skal dagens første bajsebleie byttes! *sukk*

Hvil i fred, onkel Runar..

2009-09-26T02:08:00.000-07:00

Da fant jeg endelig litt tid for å skrive litt til.. For en ukes tid siden fikk jeg en veldig lei beskjed.. Runar Engeli, en god ungdomsvenn av mamma (..og pappa..) døde natt til forrige lørdag.

Han var en stor mann med ett komplisert og tungt liv.. Første gang jeg husker at jeg t raff han var på sykehuset. Han satt i rullestol og hadde amputert begge beina. Han kjørte lastebil og stoppet på en vei for å hjelpe to damer med bilproblemer og måtte krysse andre siden av veien. Han ble overkjørt av en lastebil og når han kom til seg selv satt han der med den ene foten i handa.. De prøvde å redde den, men det gikk ikke.. så han måtte amputere den også. Etter en stund fikk han koldbrann i den andre foten og da måtte den også bort.. Dette er vell den grunnen til jeg ikke tror på karma, han var verdens snilleste mot de han likte og som var snille tilbake.

Det gikk mange år før jeg traff han igjen. Mamma snakket om han en gang innimellom, men svært sjelden.. da jeg var 17, ble jeg tilfeldigvis sammen med nevøen hans, og da begynte vell egentlig kontakten.. Han fortalte meg mye om faren min (...som jeg da aldri hadde møtt, skal blogge om det en gang seinere..) og hvorfor ting var som de var.. Der er en god del ting jeg aldri glemmer med han, dagene etter han døde poppet det opp minner om ting han sa med stemmen hans i hodet mitt.. Han fortalte meg navnet på storebroren min i tilfelle jeg skulle treffe på han på byen eller noe, sånn jeg skulle vite at det var halvbroren min.. han mente at vi sikkert kom til å kjenne en slags tiltrekning.. Men denne situasjonen kom aldri opp.. Men det var godt tenkt:)

Det ble slutt med nevøen hans, men Runar ringte innimellom for å høre hvordan det gikk og om det var noe nytt.. han var jo en mann med store smerter og høyt pillebruk, men der var mange gode samtaler allikevell! Han advarte meg mot gutter som var ute etter en ting, jeg hadde jo blitt en pen og søt jente! hehe.. og han var god på å snakke om alt og ingenting, og jeg var aldri redd for å spørre om noe jeg lurte på.. En gang fortalte han en historie som jeg liker utrolig godt!
Da mamma giftet seg med Knut (.. som da er adoptivfaren min som jeg brøt kontakt med for 6 år siden) mistet Runar og mamma kontakten, han mente det var fordi Knut ikke likte at de hadde kontakt siden han kjente pappa`n min også. Men det kan jo være så mangt... En av de få gangene Runar var på Fila (...han var vell en tvilende mann, som var ganske bitter og hadde problemer med å forstå hvordan en Gud kunne gjøre dette mot han.. og det har jeg egentlig stor forståelse for, er det noen der ute som har rett til å tvile så en det personer som han!) var Knut der også.. Knut hadde komt bort og prøvd å vært vennelig å sagt takk for sist, Runar hadde bare kikket dumt på han og hadde sagt: Du trenger ikke late som om du er kompis bare fordi vi er i kirka! ...Og den setninga har jeg tenkt så mye på..

Det har vell blitt litt grunnfjellet til at jeg blir frustrert over mennesker som stopper å prater bare fordi de også er ute å triller og har barn, eller som man treffer på fjelltur, og ikke minst hadde jeg en periode på slutten av den tiden jeg gikk mye på fila.. Jeg begynte å få en del "ukristne" venner, og følte ofte de var mer "ekte" venner enn de jeg hadde i menigheten, av den enkle grunn at jeg følte at de kanskje ikke var venn fordi jeg var jeg men kun fordi jeg gikk i den menigheten og trodde på det de trodde på. Men nok om det...

Hadde det ikke vært for Runar, så hadde jeg nok aldri hatt kontakt med pappa`n min.. Og det er noe som betyr mye for meg! Han snakket ofte om han og familien, og en gang ringte Runar til meg når han satt ilag med min onkel (..som jeg enda ikke har møtt..) En ting glemmer jeg aldri, og tenker jege ofte på.. Runar sa til meg: "Jeanett... Faren din er sikkert den feigeste mannen i to sko.. om ikke du tar kontakt først, skjer det nok aldri... " Det gjore litt vondt akkuratt da, og da skjønte jeg at det var kun opp til meg egentlig, og solskinnsdrømmene om at han plutselig en dag skulle ringe eller stå på døra ble revet bort... Men jeg er veldig takknemmelig for det. Jeg tror nok Runar overdrev litt, men han visste nok at dette var den eneste måten å få meg til å ta kontakt på.. Men den historien kan vi ta en annen gang;)

Det verste med Runars bortgang var vell at jeg ikke hadde snakket med hans siden jul.. jeg hadde tenkt på han de siste to mnd.. prøvd å tatt kontakt uten at det var noe hjelp i.. Han var en person som tok kontakt når han hadde en god periode, når han var langt nede, var det egentlig vansklig å få tak i han.. Så det gikk ofte lang tid mellom hver gang.. Men når han begynte å ringe snakket vi sikkert to-tre ganger i uka i en mnds tid.. så ble det stille igjen..

Han bodde en periode på Godøya, rett oppafor oss, og dagen etter han døde var det ett merkelig vær.. det var sol rett over huset vårt og storm utover havet.. Jeg følte meg litt nær han på en merkelig måte den dagen, og kjenner det er godt å være i nærheten av ett sted han tilbrakte en del av livet sitt..

Grunnen til han blir kalt onkel er at omtrent hver gang jeg snakket med han, minte han meg på at han var onkelen min, fordi det hadde han bestemt og gitt mamma klar beskjed om da hun gikk gravid... "Du må ikke glemme at jeg er onkelen din" eller "Hei.. høre du kem det e? det e en av onklane dine.." Kommer virkelig til å savne de tlf samtalene og kommer aldri til å glemme den stemmen!

Det var det jeg hadde på hjertet om onkel Runar, jeg håper virkelig han har fått fred og har ingen smerter... Det fortjener han virkelig..
Skulle ønske jeg fikk være i begravelsen, men siden den ble i Halden og det ble for langt og for dyrt.. :(

Hvil i fred og i kjærlighet, kjære onkel Runar.. Jeg venter på at du skal ringe..

Gårsdagens takk og ønske..

2009-09-26T02:04:00.000-07:00

Ønske: Kunne vært i "Onkel" Runars begravelse

Takk: den altfor gode middagen, Molly`n min og mørk sjokolade! :)

Dagens takk og ønske...

2009-09-23T12:57:00.000-07:00

Dagens takk : nybakte boller, telys og en fantastisk kjæreste! (...forlovede)

Dagens ønske : En bunke interiørblader, en bunke panelplater og litt penger til overs hver mnd :)

1 stk pinlig innrømmelse, værsegod!

2009-09-23T12:49:00.000-07:00

I dag har jeg sett ett lys i husmorverdenen... iløpet av de siste årene har jeg funnet meg i at bakingen min alltid blir ett problem, deigen blir for klam, hever for lite og baksten blir kompakt og lukter gjær etter en dag eller to. Jeg har aldri skjønt hvorfor, og siden jeg skulle hatt baker-gener i blodet, har jeg vell trodd at de har gått rett forbi meg..

MEN i dag fant jeg ut at jeg skulle prøve igjen siden jeg har fått meg ny kokebok og med ny bolleoppskrift! *hipp-hipp* Når jeg skulle til å ha oppi tørrgjæren fant jeg plutselig ut at jeg skulle dobbelsjekke hvor mange gram som var i en pose, og her har jeg tatt feil i heeele mitt liv! en pose er jo ikke mer enn 12g! Jeg har trodd det har vært 50g i en pose!!! *piiinlig*

Så der er min bekjennelse for dagen, bollene ble kjempegode og det blir mye mer baking heretter! (..må bare kjøpe mer gjær først...;))

Dagens takk og ønske...

2009-09-22T14:21:00.000-07:00

Dagens Ønske: 1 frisørtime!

Takknemmelig for : Mollys vakre smil og tripping!

Da var det på tide å få tømt hodet sitt litt igjen..

2009-09-22T03:39:00.000-07:00

Huff.. har skjedd så masse siste mnd, skal bli flinkere nå! Virkelig!

Vet ikke hvor mye man skal fortelle av det egentlig... Jeg og Magnus har hatt ett halvt år med redusert inntekt pga mye sjukdom og permitering og hatt stramme budsjetter som likevell ikke har gått opp. Og da sitter man der plutselig og ikke vet helt hva man skal gjøre med en god bunke ubetalte regninger.. Vi har vært flinke å hatt kontroll over regningene og hatt regler for budsjettet og økonomistyringen, men du får ikke betalt regningene av å ha ett fint system.. Så nå er det enda strammere fremover, vi har en båt som skal selges (..og ja, helt feil årstid å prøve å gjøre det på, men får satse på deter noen sunnmøringer som er interesserte allikevell!)

...Så om noen vil ha en båt (15" Mørebas med en ganske ny motor, 9,9) og en tilhenger for 30 000 (pluss omregistrering av henger) Så er det bare å ta kontakt!

Det var egentlig den delen.. satser på det snur snart, slik vi slipper å utsette bryllupet vårt!
Ellers har vi meldt oss opp til Eksamen begge to, Magnus skal ta fagprøven i industrimalerfaget, så det kan bli spennnende å skulle lese to års pensum på to mnd!
Jeg skal ha Historie, så har jeg kun Norsk igjen for å endelig bli ferdig med den generelle studiekompetansen!

Resten får e ta seinere og litt etterhvert... Føler det er ting som burde ha sitt eget innlegg istedefor å rote alt sammen:)

Men der har dere en update!

Tida flyr... sa brura...

2009-08-14T09:50:00.000-07:00

Huff.. er altfor lenge siden jeg oppdaterte denne bloggen.. (fikk "skjennepreike" fra Ann Helen, takkskarruha, bra noen følger med!) So... whats new!?

For to uker siden presterte da Magnus (min fantastiske handy man) og sage av seg fingeren *sukk* eller nesten da.... 1 mm fra beinet og 7 sting rundt fingeren.. så det har vært noen uker som "sykepleier", 100% mamma og husmor og ferien våres ble avlyst på grunn av dette og fordi Magnus ble permitert fra jobb siste dagen før ferien.. Og på toppen av det hele har det vell regnet 95% av heile Juli.. Så ferien har ikke vært blant de beste. Vi har søkt jobber, vært nesten en hel dag på trygdekontoret, bygd platting (hvor uhellet skjeddet, så takk til kommende svigerfar som tok av seg resten!) og begynt på soverommet.. og prøvd å fokusert litt på firmaet samtidig som å prøve å få økonomien og jobb-situajon/fremtidsplaner på beina.. Så nå får vi håpe det roer seg utover høsten!

MOLLY HAR BEGYNT Å GÅ! *hjelp*.. og ikke nok med det.. første tann er på plass, og andre underveis! (fortennene oppe først, hun er orginal som alltid!) og sist men ikke minst begynt i barnehagen! Hva skal man si!? Tiden flyr... Ingen baby lenger no, lille jenta mi.. Men blir nesten mer gla i ho for hver dag som går!

Men siden det er MIN blogg, så bør jeg vell skrive litt om hva jeg har gjort siste tida.. Utenom husmorspliktene, ha en ettåring hengende i buksebeinet, skrevet søknader for Magnus.. (ok da.. jeg har hjelpt til...) og vært på tilvenning i barnehagen...
Jeg har faktisk kastet verdens styggeste kopphånduk (bilde kommer) som av en eller annen grunn har fulgt meg siden barneskolen og 6 flyttelass!? Ikke det at den har vært brukt så mye.. men jeg har tenkt hver gang jeg så den at den skulle kastes.. Og her en dag gjore jeg det... GUH! For en deilig følelse!!! Ellers har jeg fått bekreftelse på at jeg er blitt husmor og snart Fru Lillevold Antonsen.. Her en dag kommer "mannen" hjem etter en tur på Maxbo (eller noe sånt.. en av de butikkene der de selger planker, fjøler, skruer og alt annet som får en mann til å føle seg som en..) Og sier han har kjøpt en gave til meg... og som en kjæreste er vell man forberedt på en bukett med blomster eller noe annet koselig som lyser opp hverdagen.. Men neida.. nye grytekluter/votter! ...Og det har faktisk skjedd enda en gang etter det.. da var det vaskebøtte og nye kopphanduker fra Biltema... Det verste er vell at jeg ble hoppende gla:) Flinke mannnen min som tenker på meg når han er på shopping!

Ellers er jeg snart over på yrkesretta attføring *hurra-hurra* så nå skal jeg begynne å studere til interiørkonsulent hos nki.. (i tillegg til å ta ferdig fagene fra gvs.. historie og norsk... oh joy..)
Så blir det vell forhåpentligvis en liiiten butikkjobb ved siden`a;)

Så nå har jeg opprettet interiørblogg, der det kommer oppdateringer etterhvert om hvordan studiene går, oppussingen av huset (som jeg har maaange planer om fremover..)
Skal legge inn en link her på sida en plass!

Sooo.. stay tune;)

Molly`s første bursdag:)

2009-07-03T12:10:00.000-07:00

I dag har vært full feiring av lille solstrålen vår! Hun har storkost seg hele dagen, og det har to stolte foreldre også!

Dagen begynte tidlig, Molly vekket oss tidlig, jeg sjekket klokken og den viste 05:37. Hun ble jo født 05;34, så man skulle nesten tro at hun våknet på akkuratt det tidspunktet. Jeg syns det var svært pussig, hun har aldri gjort dette før! Så det var en svært spesiell begynnelse på dagen! Hun var heldigvis (for to svært trøtte foreldre som hadde lagt seg LITT for sent!) bare oppe en halvtimes tid og fikk seg litt melk før hun sovnet til igjen.. (...Og jeg funderer fortsatt på om dette var ren tilfeldighet...)

Da klokka var nesten 9, våknet hun og var klar for dagen, vi spiste frokost, pakket bagen (med ny badedrakt som hun hadde fått i gave fra tante Camilla) og satte oss i bilen.

Molly ble helt i hundre når vi kom inn i svømmehallen.. Det var første gang og kjempestas! Hun storkoste seg i over en halvtime, plasket rundt, gliste og svelgte sikkert en halvliter klorvann, men da var det på tide å gå i dusjen, da var vesle Molly`n helt ferdig! Men dette blir nok oftere=)

Etter svømmehallen dro vi på lekeland med tante Åse, onkel Børre og "onkel" Daniel og "tante" Ellen. Vi var der ett par timer, Molly lekte og koste seg, pakket opp pakker og vi spiste middag og muffins:) Når klokka nærmet seg fem, satte vi oss i bilen og begynte på hjemveien.. Vi traff pappa en kjapp tur i byen (..mens Molly sov i bilen, selfølgelig...) før vi fortsatte på reisen ut mot den vakre øya vår:)

Vi avsluttet feiringen på Alnes med besta og besten med enda flere pakker, enda flere tanter og onkler, enda mer lysutblåsing, fakkel og is:) *stas*

Nå sover lille ettåringen vår søtt og drømmer nok om lekeland og svømmehall og gleder seg til å ta fatt på de nye lekene i morgen:) To foreldre sitter temmelig utpumpet på hver sin del av sofa`n, og det er så vidt jeg klarer å samle tankene og få ordene ned på tastaturet, så er nok ikke lenge før det blir natta på oss heller.. Men vi har hatt en fantastisk dag, tusen takk for alle gaver og hilsner, setter veldig stor pris på at alle har husket henne.. (spesielt du, paps;))

Og på søndag er det full rulle igjen med bursdagsselskap på lekeland fra klokka ett, er bare å komme alle som vil!:)

Kake-kaos!

2009-07-02T13:17:00.000-07:00

Jeg var i ett veldig kreativt hjørne en kveld og tenkte ut Mollys bursdagskake.. Det skulle være sukkerbunn men bringebærfromasj, appelsingelè hjerter og blåbærgele på toppen. (Altså rundt hjertene.. ) Jeg hadde sikkelig troa, og la i vei på butikken (men en sovende Molly i vogna) i 25 grader og var kjempeoptimist!
Da jeg kom hjem og sukkerbunnen var ferdig (les;min første sukkerbunn!!!) Var jeg kjempefornøyd.. Hadde hørt at dette skulle dette var SÅ vansklig..
Jeg lagde appelsingelèen og la den i en form i kjøleskapet og satte i gang med fromasjen.. Det også var jo latterlig enkelt og jeg var storfornøyd, jeg smurte den utover og satte kaka i kjøla.. ett par tima etterpå så var den orange gelèen stiv og jeg var full av forventning! Jeg tok den ut å prøvde å lage hjerter av julemann former.. Dårlig deal.. var totalt umulig! Når jeg først fikk det til, var det umulig å få den opp av forma! Jeg ble en smule skuffet..
Men så fikk jeg en kjempeidè om å lage ett mønster av sjokoladesaus!!! Jeg hadde på og satte i kjøla igjen, og laga den fantastiske lila blåbærgelèen som jeg fant svært spennende.. Da blåbærgelen var ferdig og jeg var veldig klar for å legge meg! Så jeg på kaka.. hele sjokoladesausen hadde bare sklidd utover.. *knekken* i tillegg kommer jeg på at nå vises jo ikke den lilla gelèen.. den vil jo se svart ut! Iall hast gjør jeg ett tappert forsøk på å skrape av sjokoladesausen (...og halve fromasjen..)
Da jeg skal helle over den lilla fiiine gelèen, flyter det selfølgelig opp masse småe fromasjbiter (etter skrapingen) og legger seg på toppen.. Flott! Tenkte jeg... SUPERT! Gikk å la meg full av frustruasjon!
I dag tidlig skulle den smakes på.. den så mindre delikat ut.. Jeg tok en bit.. Bunnen var dobbelt så tykk som den burde vært, fromasjen skulle det vært dobbelt så mye av.. Men i hodet mitt, slik den skulle vært, hadde den vært god:)Bedre lykke neste gang!

Siden kaka gikk i vasken (står forresten fortsatt i kjøleskapet!) tenkte jeg at jeg skulle mekke noen muffins, jeg hadde funne en spennende oppskrift på kaffemuffins (!) Og jeg satte i gang full av forventning nok en gang! I det jeg skulle ha oppi melet, bakepulveret og kakao`n i smørkremen presterte jeg å miste litermålet (i glass) oppi kjøkkenmaskina mi.. Det flaug mel og glassbiter rundt på hele kjøkkenet! Jeg begynte virkelig å lure på om det var meningen Molly skulle få noen kake i det hele tatt! Og vurderte å gi opp, men så tok "husmorånden" over og jeg begynte på nytt og endte opp med ett fantastisk resultat av kaffe-muffins som nå står klar til å pyntes.. ¨
...Så nå er det bare å be en bønn, krysse fingrene og alle andre triks for at det skal gå bra, folkens! =)

Ny blogg:)

2009-07-02T13:11:00.000-07:00

Da har e fiksa og endra litt, og funne "tema" for bloggen min, så no e det bare å følge med;)
Her kommer masse morro husmorsstoff:)

Molly snart 1 år!!!

2009-06-26T23:23:00.000-07:00

Lille Molly blir 1 år neste fredag! Tiden har gått altfor fort nesten, det har vært ett fantastisk år, og jeg (..og Magnus) er så sinnsykt heldige! Hun er det vakreste som fins! Uansett.. Ingenting er som den søte baby-svettelukten hennes, uttrykket når hun sitter og "trykker" ved middagsbordet (som nesten er fast rutine) etterligner gamle menn på legekontoret som sitter og hoster.. Peiker ivrig på alt og ingenting, gnir middagen rundt i fjeset og blir sur når hun har fått gruterett i øyet, sier BÆÆ til alle dyra i pekeboka, og når vi prøver å være strenge å si "NEI NEI" så kommer ett søtt lite fjes og gjentar "neinei.." Og ikke minst det blikket vi får når hun lurer på om det er noe hun får lov til.. Jeg syns egentlig synd på alle som går glipp av denne lille skapningen som har funnet ut at å rynke på nesen, lage trutmunn og blåse inn og ut av nesen er ett kjempe party-triks..

Nå blir det tredagers feiring med pølser og is og kaker.. Jeg gleder meg allerede til å planlegge alle barnebursdager i flere år fremover!

(Tenk om jeg kunne gitt henne den kaka!!! )

Graviditet og Fødsel og sånn..

2009-06-25T12:18:00.000-07:00

Har akkuratt hatt to dager helt fri fra mann og barn, alene hjemme.. Om en uke blir Molly ett år og skal snart begynne i barnehagen. Det får en virkelig til å tenke over hvordan ting har blitt som det har blitt!

Når jeg gikk gravid, synes jeg (som sikkert mange andre gravide) at det var umulig å se for seg korsen ting skulle bli.. Jeg hadde en helt grei graviditet tror jeg, var lite kvalm, men slet mer med humørsvingninger, vann i kroppen, bekkenlåsninger og den slags..

En gang når vi var i huset (mens vi pusset opp) skulle jeg vaske litt og tok slangen nedi bøtta og skrudde på, det kom litt for høyt trykk og, bøtta blei fort full nok. Når jeg skulle stenge krana igjen, klarte jeg og skru feil vei og klarte ikke å få igjen. Så det ble jo vann utover alt.. Magnus blei litt oppgitt stakkar`n og redd for at gulvet skulle bløtne opp.. Jeg begynte å hyylgrine! Magnus måtte bare le.. Og det verste er at du vet det er tåplig, og du vet at det bare er hormoner, men klarer rett og slett ikke å stoppe!

En annen gang satt vi i bilen på vei til byen, og jeg satt og kikket i en fliskatalog.. Der var det noen fliser med noen festlige troll på! (HVEM I ALL VERDEN HAR DET PÅ KJØKKENET SITT!?!?!?) Jeg fikk totalt latterkrampe, og lo så jeg ikke fikk puste.. Det ga seg rett og slett ikke!!! Jeg var temmelig sliten ettepå.. Magnus var flink til å roe meg ned, men mest så han litt redd ut!

På slutten var jeg temmelig oppblåst! (la på meg 26 kg!) Og var veldig plaget med hovne ankler., tror jeg kunne gå i kanskje ti minutter før jeg måtte legge meg med beina høyt. Hadde ikkje sjangs til å verken knytte sko eller barbere leggene! (men hvilken høygravid dame, klarer det!?)

Fem uker før termin festet hodet seg, og jeg gikk å ventet, og ventet og ventet.. Jeg ble veldig urolig hver gang jeg var alene, og var redd for noe skulle skje enten med meg eller magnus.. Jeg hadde jo selfølgelig fått med meg ett program på Discovery om kvinner som føder på 20 minutter! Jeg var livredd for at fødselen plutselig startet og jeg ikke fikk tak i Magnus. Til slutt bestemte vi oss for å prøve å få dekt omsorgspenger fra NAV, for at Magnus kunne ta ut fødselspermisjonen sin før fødselen, siden han hadde ferie akkuratt i termintiden (7.juli)
Vi gikk på NAV, og ble henvist til en dame (som selfølgelig ikke hadde peiling i det hele tatt)
Jeg forklarte situasjonen, og sa at vi ikke hadde krav på pappaperm, fordi jeg ikke hadde krav på fødselspenger siden jeg ikke hadde jobbet før svangerskapet. Men jeg tror ikke hun forsto noe av det jeg sa, får hun begynte å bla i permen sin å lese og spørre og si at hun ikke visste.. Tror jeg forklarte henne hva vi hadde krav på og hva vi ikke hadde krav på opp til flere ganger og hun bare bladde i permen sin og sa "stemmer"... Så spurte hun meg om det ikke var noe n andre som kunne sitte hos meg mens han var borte, jeg bet sammen tenna og sa pent; jo, det er det sikkert, men det er ikke det som er poenget.. Jeg vil jo ikke ha med meg hvem som helst på fødselen min! Jeg begynte å bli temmelig oppgitt, for hun kunne jo ikke hjelpe. Det hele endte med at jeg gikk ut derfra full av sinne, og stakkars Magnus satt igjen.. "Huff.. ble hun lei seg nå da? Du kan jo kanskje gå ned på Sosialen og be o m en støttekontakt!?" Magnus svarte bare sarkastisk tilbake; Greit det, skal gjøre det jeg!

Tre uker før fødselen begynte jeg på modningsakupunktur to ganger i uken, hun satte nåler på legg, knær, nedre del av rygg og mage, og på håndleddene.. Jeg kjente ingenting når hun satt inn nålene, og mens jeg lå der i en halvtime kjente jeg ingen smerte i hele kroppen.. Gjett om jeg sovnet da!? Siste gangen jeg var der gjore det vondt når hun satt inn nålene, jeg kommenterte det, og hun sa at nå var det like før, så det var ingen vits å bestille ny time! Dagen etter kom lille Molly til verden!

Navnet;
I begynnelsen var vi sikker på at det var en gutt, (og ønsket oss veldig en gutt også) det navnevalget var ganske enkelt. Oliver. Siste dagene før ultralyd fikk jeg en merkelig følelse av at det ikke betydde noe lenger hvilket kjønn det var.. Jordmora kunne ikke se noe "ekstra utstyr" men det var vansklig å se, siden hun var så veldig aktiv. Vi begynte å innstille oss på at det var ei lita jente, nå kan vi ikke se for oss noe annet. Ultralyden var en spesiell opplevelse. Vi begynte å lete etter navn.. det var ikke lett! Vi endte først på Linnea.. Etter en stund følte jeg at det ikke var helt riktig, og merket at plutselig skulle andre hete det! En av de siste dagene før vi flyttet inn drev vi å fuget badegulvet og hørte på en gammel kassett av Chuck Berry, da kom "Good Golly Miss Molly" og Magnus sa (egentlig som en fleip) "Hun kan hete Molly!" Jeg falt pladask og sa "JA! DET skal ho hete!" Vi fortalte det til veldig få, så de fleste trodde hun skulle hete Linnea, helt til hun kom til verden, og vi så det var ei lita Molly med en gang.. FULL av personlighet!

Fødselen;
Dagen etter jeg hadde vært på modningsakupunktur var jeg utrolig dårlig, (men jeg hadde heldigvis sovet godt natten før) jeg hadde vært smådårlig en hel uke, men denne dagen var det helt forferdelig. Slimproppen gikk tidlig om morningen (og det tror jeg er noe av det sykeste jeg har vært med på!) Jeg ringte på fødestuen med en gang og de fortalte meg at det kunne gå lang tid før ting skjedde.. Jeg kjente jeg mista litt motet..Nå hadde det jo endelig skjedd noe!

Vi hadde besøk heeele dagen og jeg snek meg vekk opp til flere ganger for å legge meg nedpå litt.. På kvelden begynte jeg å få ganske bra med kynnere (falske rier) men det hadde jeg harr mye av, og allerede vært på sykehuset med falsk alarm en gang (28.juni).
Når jeg gikk å la meg og nesten hadde sovnet (kl 02:30), gikk vannet! "Maaagnus???" ropte jeg.. "vannet mitt gikk!" "Er du sikker!?" Kom det fra han som nesten hadde sovnet på sofa`n! "Så klart er jeg sikker!" svarte jeg.. Jeg ringte fødestua, jeg hadde ingen rier eller noe enda, så de sa at det kunne gå tid før det skjedde noe enda, men om jeg kom dit, måtte de legge meg inn, så jeg skulle bli hjemme så lenge som mulig. Etter jeg hadde lagt på og var på vei inn på stua for å snakke med Magnus, sto han i gangen fullt påkledd, henta bagen, pakka veska med fruktvann og henta shampoo`n i dusjen! (det eneste jeg hadde bedt han om å huske på!) Jeg flira godt da, og sa at han kunne slappe helt av, for det kunne gå tid enda, og jeg hadde avtalt med jordmora og ringe på igjen morningen etterpå. "Okay" sa han " men jeg er tom for røyk, vi må på Alnes å hente med Mathilde" mannen var helt stressa stakkarn.. vi slengte tinga i bilen og skulle til å kjøre da jeg fikk den første ria, den var ikke så mye verre enn de andre jeg hadde hatt, så jeg tenkte ikke så mye over det.
Etter vi hadde stoppa med Mathilde, kom den andre ria, og da skjønte jeg at det var på gang.. (kl 03:00) Vi bestemte oss for å kjøre litt rundt. Etter ti minutter sa jeg til Magnus at han måtte bare kjøre på sykehuset, jeg klarte ikke mer og ville heller være der enn hjemme.
Jeg sa ikke noe hele veien.. satt bare og tittet på klokka på mobilen, og hørte en masse nervøsitetsprat fra Magnus.. "Går det bra? Vil du ej ska slutte å prate?" Jeg mumlet bare "Samma det, jeg hører ikke på deg uansett".

Når vi kom ut av "Åse-tunnelen" fikk jeg den første pressria... "Kjør! E tror e før i bilen!" Magnus satt på nødblinken og kjørte fortere. Jeg klarte å komme meg inn på mottaket og satt meg i en rullestol, det kom en sykesøster og tok oss i mot, og spurte en masse spørsmål, jeg sa ingenting... Var helt lammet i ansiktet (stonefaced!) vi kom opp, og jordmora skulle undersøke, "Kan du ta av deg buksa?" spurte hun.. jeg mumlet "Jeg vet ikke" og hun og Magnus dro av meg buksa, og hun sjekket åpningen.. "Hvor lenge har hun hatt rier, sa du?! Spurte hun Magnus.. "Nesten en halvtime" svarte han.. "Ojj.. dette kommer til å gå kjapt" sa hun, "allerede 5 cm åpning her".

Jeg tenkte for meg selv.. "Kjapt!? ka det e da!? 7-8 tima!? Vi ble fulgt inn på fødestua og låg der, fikk lystgass, Magnus ringte mamma og hun kom i ca halv fem tiden. Jordmora kom inn å sjekket igjen og sa at nå skulle jeg snart begynne å presse. Presse?! tenkte jeg, er det meninga at man skal presse i fem-seks timer da!?

Klokken fem på fem begynte jeg å presse, jordmora var flink å forklare meg ting tydlig og opp igjen og opp igjen. Hun forklarte at med en gang jeg kjente en ri måtte jeg sette lystgassen til munnen og sleppe når jeg kjente ria slapp.. Problemet var bare at jeg ikke hadde pauser mellom riene mine. Så jeg lå med maska nesten heile tida. "Vil du noen skal massere deg?" spurte jordmora, husker ikke helt hva jeg svarte, men husker at jormora ba mamma om å gjøre det og hun gjore ett godt forsøk, men jeg tror jeg var så lammet i kroppen at det eneste jeg kjente var at hun tok på meg. Så begynte riene igjen. De siste riene hadde ikke vært så tette, så jeg fikk en liten pust i bakken, og kjente overraskende lite."Nå kommer hodet!" Sa hun.. "Vil du ta på det!?" Jeg tenkte mitt, og svarte "NEI!?" Magnus ville heller ikke se, men mamma kikket ivrig ned.. (tror kanskje hun angret litt etterpå) Magnus småtittet så vidt, men ombestemte seg raskt. "Hun har hvertfall mye hår!" sa mamma.. Jordmoren forklarte at jeg ikke måtte presse neste pressrie. Det er jo helt umulig! Tenkte jeg, men det gikk faktisk helt fint. Så kom neste ri, og en til.. Den bestemte jeg meg for skulle være den siste.. Jeg presset noe så sinnsykt, og Magnus sier at det bildet har brent seg på netthinna hans, han sier at det er det minst pene han har sett av meg.. Og det er vell egentlig bra at jeg ikke ser verre ut til vanlig enn når jeg føder?

Det ble den siste rien, og lille Molly kom opp til meg, og låg på brystet mitt.. Det var verdens mest fantastiske følelse. Jordmora ødelag den selfølgelig med å si at nå skulle morkaka ut. Jeg hadde ingen smerter i kroppen da, og følte meg egnetlig helt fantastisk. Så jeg ble litt irritert. De tok Molly opp til Magnus så han fikk klippe navlestrengen. (Selv om han hadde sagt i ni mnd at han ikke ville det, han ville egentlig ikke være med på fødselen en gang! Men jeg tror ikke han angrer) "Gjør det vondt?" spurte jeg.. "Neida" sa hun, du kjenner ingenting" Og det gjore jeg faktisk ikke.. "Vil du se morkaka?" spurte hun.. Jeg tenkte, det var da fælt så du vil jeg skal se ting! Men så var jeg jo ganske nyskjerrig på hvor stor den egentlig var. Så jeg svarte ja.. Og den var sikkert fem ganger større enn jeg kunne forestille meg! Det er noe av det sykeste jeg har sett, tror jeg. Hun begynte å forklare tin, og jeg sa at det var nok nå.. ville bare se hvor stor den var. "Da må vi nesten sette igang med syingen" sa hun... Magnus og Molly gikk for måling og veiing, mens mamma ble igjen med meg. Jeg tenkte at det kunne ikke være SÅ vondt, jeg hadde jo akkuratt født og jeg fikk tross alt bedøvelse.. Men det var jo MYE verre enn fødselen.. Jordmora slet litt tror jeg, og det var ikke betryggende å høre når hun var ferdig "jaja.. tror det ble bra nok!"

Da var alt over og Magnus og Molly kom inn og satt seg i stolen ved siden av, mamma dro hjem og jeg fikk meg noe å spise.. Jeg så bort på de to i stolen.. og så en liten tåre nedover en nybakt stolt pappas kinn.. Det var det vakreste jeg noen gang har sett!

En ny livsstil...

2009-06-25T07:24:00.000-07:00

Da har jeg bestemt meg for å skrive litt om sykdommen min, mye for å få lettet på frustruajoner og mye for å få folk rundt meg til å forstå hva det egentlig dreier seg om. Mange rundt meg har tvilt på diagnosen min og det har jeg egentlig alltid hatt forståelse for.. Så her kommer en liten forklaring:)

I oktober 2004 fikk jeg kyssesyken, og fikk beskjed om å ta det med ro i noen måneder,jeg besluttet da å avslutte midt i andre året på vgs, for å kun konsentrere meg om politikken den energien jeg hadde til overs (jeg var da fylkesleder i m&r KrFU) Jeg lå syk i ett par mnd, og fikk praksisplass (betalt av NAV) som assistent på fylkeskontoret like før jul. Etter nyttår begynte jeg å bli dårligere og legen sykemeldte meg i seks uker. Fylkeskontoret fant da ut at det var en "belastning"å ha meg der og besluttet og avvikle ordningen.

Jeg visste at mamma hadde hatt ei venninne som hadde ME (kronisk utmattelsessyndrom), jeg snakket litt med henne og sjekket litt på internett. Jeg hadde omtrent alle symptomene, og snakket med legen om det. Han sa at det var ganske sannsynlig, for dette var ofte en konsekvens av kyssesyken. Og den eneste måten å finne ut det på var å gå gjennom en full utredning og få klart at det ikke var noe annet.

I to måneder forlot jeg nesten ikke sengen, var våken 5-6 timer om dagen, og da lå jeg som oftest på sofa`n.. Hadde problemer med lys, lyd, "febersmerter" i hele kroppen.
Etterhvert gikk det over i litt mere "anfallslignende symptomer" , plutselig sa kroppen stopp og klarte ikke mer, og da var det å legge seg ned og hvile i 2-3 dager.

Jeg ventet på utredning lenge, legen fulgte meg opp innimellom og ga meg råd om hvordan jeg måtte legge om hverdagen. Jeg leste meg blå,gul og grønn på nettet (..og gjør det fortsatt) om hva som kan få meg helt frisk igjen. Dessverre er det ingen behandlingsmetoder per dags dato som er dokumentert fungerer for alle og er dekt av trygdeverket. Og skal man da gamble på å bruke 25 000 på en behandling som man ikke vet funker?

Høsten 2005 bestemte jeg meg for å prøve igjen å begynne på skole, VK1 nok en gang. Jeg kom meg delvis igjennom året, men strøk i ett par fag pga lite oppmøte. Men de fleste lærerne hadde god forståelse, heldigvis...

Tiden gikk og formen gikk opp og ned... det verste var den depresjonen og lille livsgleden som kom i tillegg. Jeg hadde venner og familie som støttet meg, men som kanskje ikke helt skjønte hva det dreide seg om. Noen ble sure for jeg aldri tok kontakt og andre ble sure fordi jeg ikke kom på skolen og oppførte seg som om jeg skulket skolen. Om dette var en måte å vise bekymring på er det vansklig å vite, men det gjorde hvertfall ikke ting lettere.

Høsten 2006 begynte jeg på VK2, jeg hadde store mål og skulle endelig klare å fullføre vgs. Men bare etter ett par mnd, begynte verden å gå imot meg, jeg presset og presset.. og folk rundt meg anbefalte meg å slippe taket. Tilslutt ga jeg meg på det, kroppen klarte rett og slett ikke mer.
Men det politiske vervet og engasjementet tviholdt jeg på, det var det eneste som fikk meg til å føle at jeg utrettet noe.

April 2007 traff jeg verdens beste gutt, som siden da har hjulpet meg så godt han kan, men er ikke så lett å skjønne for han heller stakkar`n.. Da kom livsgleden min sakte men sikkert tilbake og jeg leste litt og tok eksamen i ett fag i mai, det var en god følelse å få gjort noe å være ett skritt nærmere å bli ferdig med vgs!

September 2007 fikk jeg brev om at jeg skulle legges inn i november til en tredagers utredning på Molde sykehus, etter å ha vært i kontakt med lege og nevrologer og spesialister. Endelig skulle det skje noe, og jeg skulle slippe å gå på rehabeliteringspenger resten av livet. Omtrent på samme tid, var der flere i organisasjonen som ikke var tilfreds med jobben jeg hadde gjort, og måtte slippe taket der også. Det var en veldig tung tid, og det tok lang tid før jeg kom over tapet av organisasjonen, arbeidet, politikken og menneskene. Men nå ser jeg helt klart at det var for det beste, bare dumt at det måtte ende på en slik måte.

Vi kjøpte hus og 26.oktober fant vi ut at vi skulle ha barn, jeg hadde mange blandede følelser og tanker om hvordan det skulle gå med sykdommen og svagerskapet og ikke minst fødselen.
Jeg ringte til Molde sykehus og de kunne fortelle meg at utredningen da ble utsatt pgsa svangerskapet, der var visst noe tester de ikke kunne ta, og jeg måtte få ny henvendelse etter svangerskapet var fullført.

Svangerskapet var en spesiell tid, formen var overraskende bra og jeg lærte meg ganske raskt og tilpasse energiforbruken. Fødselen min var egentlig helt fantastisk, mye takket være modningsakupunkturen tenker jeg;)

Jeg fikk ny henvendelse, men ikke før i februar 09, fikk jeg komme til utredning hos nevrologen i Molde. Mamma-rollen ga meg mye glede og lille Molly var en uvanlig rolig baby, som var en velsignelse for meg=)

Etter turen til Molde og en samtale med nevrologen, fikk jeg endelig diagnosen min på papiret. Postinfeksiøst utmattelsessyndrom, det beste med det er at det er noe som kommer til å gå over, så da er det bare å vente=) Og nå fra og med høsten kan jeg endelig begynne på å avslutte vgs, så jeg kan komme meg videre i studiene, ett par år forsinket.

NAV og trygdesystemet har vært tildels vansklige å ha med å gjøre, når man går på rehabliteringspenger er det slik at du ikke kan gjøre noe som helst, for da mister du trygden. Noe som var veldig upraktisk for meg som kunne klart å tatt ett fag eller to som privatist.
Nå ser det endelig ut som jeg skal over på yrkesretta attføring som gjør at jeg kan gjøre det jeg vil og så mye jeg klarer!

Selve sykdommen ME, er vanskelig å skjønne seg på. Du kan tenke deg at du har en viss dose med energi per dag, og det er ingenting du kan gjøre for å få mer energi. Om det blir tomt, blir du fysisk dårlig, du har ingen krefter, smerter i muskler og ledd, problemer med lys og lyder er vell de verste symptomene, man blir akutt sliten og ikke gradvis.

Her er litt andre av symptomene;

Endringer i blodstrømsreguleringen gjør at man blir svimle og føler at de vil besvime når de står lenge eller reiser seg raskt fra liggende stilling
Endringer i temperaturreguleringen gjør at mange får avvik fra normal kroppstemperatur. De fleste opplever en unormal vekslende varme og kuldefølelse.
Endringer i hormonsystemet, bl.a. ved at utskillelse av kortisol fra binyrene er endret.
Endringer i immunsystemet eller samspillet i immunssystemet er endret.Dette kan forklare hvorfor noen blir mer utsatt for infeksjoner.
Endringer i tankeprosesser ved at hjernen ikke makter å bearbeide all informasjon vi mottar via sanseorganene. Dette fører til at mange plages av svekket hukommelse og konsentrasjonsevne.
Endringer i søvnrytmen ved at hjernen ikke lenger regulerer når vi er søvnige eller når vi er våkne. De fleste som er rammet at kronisk utmattelsessyndrom opplever problemer med å sovne inn og får som følge av det lav søvnkvalitet.
Hodepine og svimmelhet
balanseproblematikk
overømfindlighet for sanseinntrykk
svekket hukommelse og konsentrasjon
søvnforstyrrelser
muskelsmerter og leddsmerter
ubehag i oppreist stilling
hjertebank
blekhet
mavesmerter og kvalme
ømme lymfeknuter
sår hals

Jeg selv har merket at konsentrasjonsevnen og hukommelsen er temmelig svekket (bare spør Magnus!) Jeg har også hatt svekket immunforsvar og problemer med høy puls, og dårlig søvnkvalitet og nesten samtlige av alle symptomene overfor, balansen min er f.eks latterlig dårlig. Jeg har gode og dårlige perioder, ogte en 2-3 ukers syklus.

Jeg har gjort ett par endringer i hverdagen min for å unngå å bli dårlig, og for at sykdommen min ikke skal ta helt overhånd over livet mitt.

Planlegging og rutiner! Alt må være planlagt, bare litt stress kan ødelegge ett par dager ved at jeg må hvile ut. Om man skal noe en dag som krever mye, setter man av dagen før og dagen etter til å holde seg i ro.
Bra kosthold! Jeg har fått tipset om å spise lite av stivelsesprodukter (brød, poteter, ris, pasta o.l) , og jeg prøver å spise kun ett måltid med dette om dagen, men det er vansklig! Men jeg syns det funker=)
Fokuser på ting som gir deg glede og "psykisk" energi! Jeg prøver å bruke minst mulig energi på ting eller mennesker som gir meg lite eller tapper meg for energi.
Sette langsiktige mål, og ikke bli deppa og lei om man ikke klarer det, fokuser heller på det man har fått til, om du har klart halvparten, har du hvertfall bare halvparten igjen!

Det var noen tips og råd fra mi side, og jeg håper at folk som har mennesker som har ME rundt seg ikke krever så mye av dem. Det verste med å ha ME er egentlig å føle at man ikke strekker til, og at sykdommen tar helt over!

Jeg håper at noen satte pris på denne laaaaaaange bloggen, det hjalp hvertfall meg å få litt ut av systemet mitt!

Tusen takk til alle rundt meg og leger som har forstått og gjort sykdommen lettere å leve med! Setter jeg uendelig stor pris på!=)

Første blogg...

2009-06-25T06:48:00.000-07:00

Da sitter jeg her på sofa`n og skal skrive min første blogg.. mange ting surrer i hodet.. hva skal man dele? hvor skal man begynne? Skal man dele hele livshistorien? Skrive om personlige meninger eller erfaringer? Om dagen som har vært?

Jeg tror jeg vil bruke bloggen min til å lufte tanker og ideer om mitt lille univers og verden rundt den, så får vi se hva som skjer etterhvert:)